Tekster fordelt etter tema

Kapitlet om årsakssammenhenger

Samtaler om det som ingen kan regne ut

15.7. Elevene

En gang da Mesteren holdt til i Savatthi, kom noen munker bort til ham. De hilste høflig på ham, satte seg ned og sa:

«Hvor mange verdensaldre har kommet og gått, Mester?»

«Det har kommet og gått mange verdensaldre, munker. Det er ikke lett å gi noen oppregning og si at så og så mange verdensaldre, så og så mange hundre verdesaldre, så og så mange tusen eller så og så mange hundre tusen verdensaldre har kommet og gått.»

«Kan du forklare det med en lignelse, Mester?»

«Det kan jeg,» svarte Mesteren.

«Sett at fire munker bodde her i hundre år. Hver dag skulle de minnes hundre tusen verdensaldre, og dette skulle de holde på med til sin død. Så mange verdensaldre, så mange hundre verdesaldre, så mange tusen og så mange hundre tusen verdensaldre har kommet og gått.

Og hvorfor?

Fordi det er umulig å regne ut når verden begynte, munker. Ingen kan vite når kretsløpet begynte for levende vesener, lenket til uvitenhet og bundet til begjær som de er. Slik har dere opplevd smerter, lidelser og jammer i lange tider, og gravplassene har blitt større og større. Dette burde være nok til at dere slipper taket i alle ting her i verden, mister lysten på dem og gjør dere fri.»