Tekster fordelt etter tema

Kapitlet om årsakssammenhenger

Samtaler om det som ingen kan regne ut

15.8. Ganges

En gang var Mesteren i Bambuslunden ved Rajagaha. Da kom en brahman bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned hos ham. Så sa han:

«Hvor mange verdensaldrer har kommet og gått, Gotama?»

«Mange verdensaldrer har kommet og gått, brahman. Det er ikke lett å gi noen oppregning og si at så og så mange verdensaldre, så og så mange hundre verdesaldre, så og så mange tusen eller så og så mange hundre tusen verdensaldre har kommet og gått.»

«Kan du forklare dette med en lignelse, Gotama?»

«Det kan jeg,» svarte Mesteren.

«Tenk deg elven Ganges helt fra dens kilder og til den løper ut i havet. De sandkornene som ligger langs hele elveløpet er ikke lette å telle. Det er ikke godt å si at det er så eller så mange hundre, tusen eller hundretusen sandkorn. Men de verdensaldrene som har kommet og gått, er flere enn sandkornene langs Ganges. Derfor er det ikke lett å si at det er så eller så mange hundre, tusen eller hundretusen av dem.

Og hvorfor?

Det er umulig å regne ut når verden begynte, brahman. Ingen kan vite når kretsløpet begynte for levende vesener, lenket til uvitenhet og bundet til begjær som de er. Derfor har vi opplevd lidelser, smerter og sorger i lange tider, og gravplassene har blitt større og større. Dette er grunn god nok til å slippe taket i alt som binder oss til verden, brahman, dette er grunn god nok til å vende oss bort og finne frihet.»

Da Mesteren hadde sagt dette, sa brahmanen:

«Utmerket, Mester, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart sannheten på mange måter, Mester. Nå tar jeg tilflukt til deg, Mester, til din lære og til munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Mester, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever.»