En kveld da Ananda, Sariputta og Kassapa den store var i hjorteparken Isipatana i Baranasi, reiste Sariputta seg etter kveldsmeditasjonen, gikk bort til Kassapa og pratet høflig med ham. Så sa han:

«Si meg, Kassapa, en som er kommet fram til sannheten, eksisterer han etter døden?»

«Mesteren har ikke sagt at den som er kommet fram til sannheten, eksisterer etter døden.»

«Er det da så at en som er kommet fram, ikke eksisterer etter døden?»

«Mesteren har ikke sagt at den som er kommet fram til sannheten, ikke eksisterer etter døden.»

«Er det da så at en som er kommet fram, både eksisterer og ikke eksisterer etter døden?»

«Mesteren har ikke sagt at den som er kommet fram til sannheten, både eksisterer og ikke eksisterer etter døden.»

«Er det da så at en som er kommet fram, verken eksisterer eller ikke eksisterer etter døden?»

«Mesteren har ikke sagt at den som er kommet fram til sannheten, verken eksisterer eller ikke eksisterer etter døden.»

«Hvorfor har han ikke forklart noe om disse tingene, min venn?»

«Fordi det ikke er nyttig, og fordi det ikke har noe med den sanne virkelighet eller med den høyeste trening å gjøre. Det fører ikke til at tankene faller til ro, og heller ikke til løsrivelse, lidenskapsløshet, indre fred, erkjennelse, oppvåkning eller nibbana. Derfor har han ikke sagt noe om dette.»

«Hva er det da Mesteren har forklart, min venn?»

«Han har forklart at ‘Dette er lidelse.’ Han har forklart at ‘Dette er lidelsens opphav,’ at ‘Dette er lidelsens opphør,’ og at ‘Dette er veien som fører til lidelsens opphør.’ Det er dette Mesteren har forklart.»

«Hvorfor er det dette Mesteren har forklart, min venn?»

«Fordi det er dette som er nyttig, og fordi dette har med den sanne virkelighet og med den høyeste trening å gjøre. Det fører til at tankene faller til ro, og det fører til løsrivelse, lidenskapsløshet, indre fred, erkjennelse, oppvåkning og lindring. Det er derfor Mesteren har forklart det.»