Tekster fordelt etter tema

Kapitlet om årsakssammenhenger

Samtaler om og med om Kassapa

16.3. Vær som månen, munker!

En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:

«Vær som månen, munker, når dere vandrer blant vanlige mennesker. Vær tilbakeholdne både i kropp og sinn, på samme måte som en nykommer som ikke vil stikke seg fram. En mann som ser ned i en gammel brønn, ut over et stup eller ned på en brusende elv vil ikke bøye seg for langt fram. På samme måte skal dere være tilbakeholdne både i kropp og sinn når dere vandrer blant vanlige mennesker, munker.

Kassapa vandrer som månen blant vanlige mennesker, munker. Han er tilbakeholden både i kropp og sinn, som en nykommer som ikke vil stikke seg fram.

Hva mener dere om dette, munker? Hva slags munk er verdig til å vandre blant vanlige mennesker?»

«Vi sitter ved dine føtter, Mester. Du er vår veileder og vår tilflukt. Det ville være bra om du ville forklare dette. Det vi hører fra deg, vil vi huske.»

Mesteren løftet hånden og viftet i luften med den.

«Se her, munker. Hånden stanses ikke av noe, den blir ikke fanget og den setter seg ikke fast i noe. Slik skal også dere være når dere vandrer blant vanlige mennesker. Pass på at sinnet ikke stanser ved noe, at det ikke blir fanget og at det ikke setter seg fast i noe. Tenk slik: ‘Jeg håper at de som ønsker seg vinning, kan få vinning, og at de som ønsker å gjøre gode gjerninger, kan få gjøre gode gjerninger.’ Vær like glad på andres vegne når de oppnår noe, som de selv er. En slik munk er verdig til å vandre blant vanlige mennesker.

Når Kassapa vandrer blant vanlige mennesker, lar han ikke sinnet stanse ved noe, han lar det ikke bli fanget og det setter seg ikke fast i noe. Han håper at de som ønsker seg vinning, skal få vinning, og at de som ønsker å gjøre gode gjerninger, skal få gjøre gode gjerninger. Han er like glad på andres vegne når de oppnår noe, som de selv er.

Hva mener dere om dette, munker? Hva slags munk gir en uren undervisning i læren, og hva slags munk gir en ren undervisning i læren?»

«Vi sitter ved dine føtter, Mester. Du er vår veileder og vår tilflukt. Det ville være bra om du ville forklare dette. Det vi hører fra deg, vil vi huske.»

«Hør godt etter, da, og følg godt med, så skal jeg forklare det for dere.»

«Ja vel, Mester,» svarte munkene.

Mesteren sa:

«Den som underviser andre i læren med tanke på at de andre skal lytte, bli fornøyd med det de hører og deretter belønne ham for undervisningen, han gir en uren undervisning i læren.

Men den som underviser andre i læren med et ønske om at de skal lytte til læren fordi den læren som Mesteren har forklart så tydelig, kan ses her og nå, den gir umiddelbare resultater, den er åpen for inspeksjon og gir framgang og forstandige mennesker kan selv erkjenne den – som ønsker at de skal lytte og forstå læren og deretter praktisere det de har hørt, som gir undervisning ut fra omsorg og medfølelse med andre, han gir en ren undervisning i læren.

Kassapa gir undervisning i læren mens han tenker:

‘Den læren som Mesteren har forklart så tydelig, er noe som alle selv kan se. Den gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og forstandige mennesker kan selv finne ut av den. Så la meg fortelle andre om læren. Jeg håper de kan forstå det de hører og praktisere i samsvar med den.’

Dermed gir han andre undervisning i læren, i samsvar med sannheten og ut fra medfølelse med andre mennesker.

Slik bør dere trene, munker. Jeg vil oppfordre dere til å ta Kassapa og hans likemenn som forbilde og prøve å ligne på dem.»