Tekster fordelt etter tema

Kapitlet om årsakssammenhenger

Samtaler om og med om Kassapa

16.8. Den tredje teksten om formaninger

En gang da Mesteren var ved Ekornforingsplassen i Bambuslunden i Rajagaha, kom Kassapa den store bort til ham, hilste høflig og satte seg ned hos ham.

Mesteren sa:

«Gi en formaning til munkene, Kassapa, gi dem undervisning i læren. Enten du eller jeg må gi munkene en formaning og undervise dem.»

«Disse munkene er vanskelig å snakke til nå, Mester. De oppfører seg dårlig, de er utålmodige og de er lite mottagelige for veiledninger.»

«Men før i tiden var det slik at eldre munker bodde i skogen og snakket varmt om å bo i skogen, Kassapa. De spiste det de fikk, og de snakket varmt om å spise dem man får. De gikk i kapper sydd sammen av filler, og de snakket varmt om å gå i slike kapper. De eide bare tre kapper, og de snakket varmt om å eie bare tre kapper. De var nøysomme, og de snakket varmt om å være nøysom. De var tilfreds, og de snakket varmt om å være tilfreds. De bodde alene, og de snakket varmt om å bo alene. De var fri og ubundet, og de snakket varmt om å være fri og ubundet. De var energiske og iherdige, og de snakket varmt om å være energisk og iherdig.

Når det kom en munk som hadde disse kvalitetene, pleide de eldre munkene å invitere ham til å sitte ned:

‘Kom hit, munk! Hvem kan denne munken være? Dette er sannelig en bra munk, og han er glad i å trene! Kom hit, munk, og sett deg ned!’

Hvis det kom en nyordinert munk som hadde disse kvalitetene, pleide de eldre munkene å invitere ham på samme måte. De praktiserte for å oppnå slike kvaliteter, og dette ble dem til nytte og glede i lang tid.

Men nå til dags bor ikke de eldre munkene i skogen, og de snakker heller ikke varmt om å bo i skogen, Kassapa. De spiser ikke det de får som matgaver, og de snakker heller ikke varmt om å bare spise det de får som matgaver. De går ikke i kapper sydd sammen av filler, og de snakker heller ikke varmt om å gå i slike kapper. De eier ikke bare tre kapper, og de snakker heller ikke varmt om å eie bare tre kapper. De er ikke nøysomme, og de snakker heller ikke varmt om å være nøysom. De er ikke tilfreds, og de snakker heller ikke varmt om å være tilfreds. De bor ikke alene, og de snakker heller ikke varmt om å bo alene. De er ikke fri og ubundet, og de snakker heller ikke varmt om å være fri og ubundet. De er ikke energiske og iherdige, og de snakker heller ikke varmt om å være energisk og iherdig.

Når det kommer en munk som er kjent og berømt, og som mottar mange kapper, mye mat, fine boliger og nok av medisiner om han blir syk, inviterer de eldre munkene ham til å sitte ned:

‘Kom hit, munk! Hvem kan denne munken være? Dette er sannelig en bra munk, for han vil gjerne være sammen med likesinnede! Kom hit, munk, og sett deg ned!’

Da tenker nyordinerte munker som så, Kassapa:

‘Den munken er visst kjent og berømt, og han mottar mange kapper, mye mat, fine boliger og nok av medisiner om han blir syk. De eldre munkene inviterer ham til å sitte ned!’

Dermed praktiserer de for å bli som ham, og dette blir dem til ulempe og ulykke i lang tid. Derfor snakker de sant, Kassapa, de som sier at det opphøyde liv er vanskelig å gjennomføre for den som trår feil. Den som vil leve det opphøyde liv, må unngå blindveiene.»