Tekster fordelt etter tema

Kapitlet om årsakssammenhenger

Samtaler med Rahula

18.11. Øyet

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, kom Rahula bort til ham, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa Rahula:

«Det hadde vært fint om du kunne gi meg en kortfattet undervisning i læren, Mester, slik at jeg kan trekke meg tilbake i ensomhet og praktisere dette energisk og iherdig!»

«Hva mener du om dette, Rahula: Er øyet varig eller uvarig?»

«Uvarig, Mester.»

«Men det som er uvarig, er det godt eller vondt?»

«Vondt, Mester.»

«Men er det fornuftig å betrakte det som er uvarig, vondt og forgjengelig av natur som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv’?

«Nei, Mester.»

«Er øret varig eller uvarig?»

«Uvarig, Mester.»

«Men det som er uvarig, er det godt eller vondt?»

«Vondt, Mester.»

«Men er det fornuftig å betrakte det som er uvarig, vondt og forgjengelig av natur som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv’?

«Nei, Mester.»

«Er nesa varig eller uvarig?»

«Uvarig, Mester.»

«Men det som er uvarig, er det godt eller vondt?»

«Vondt, Mester.»

«Men er det fornuftig å betrakte det som er uvarig, vondt og forgjengelig av natur som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv’?

«Nei, Mester.»

«Er tunga varig eller uvarig?»

«Uvarig, Mester.»

«Men det som er uvarig, er det godt eller vondt?»

«Vondt, Mester.»

«Men er det fornuftig å betrakte det som er uvarig, vondt og forgjengelig av natur som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv’?

«Nei, Mester.»

«Er kroppen varig eller uvarig?»

«Uvarig, Mester.»

«Men det som er uvarig, er det godt eller vondt?»

«Vondt, Mester.»

«Men er det fornuftig å betrakte det som er uvarig, vondt og forgjengelig av natur som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv’?

«Nei, Mester.»

«Er sinnet varig eller uvarig?»

«Uvarig, Mester.»

«Men det som er uvarig, er det godt eller vondt?»

«Vondt, Mester.»

«Men er det fornuftig å betrakte det som er uvarig, vondt og forgjengelig av natur som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv’?

«Nei, Mester.»

«Når den edles elev har lært mye, gir han slipp på øyet, øret, nesa, tunga, kroppen og sinnet. Han slipper taket i dem og mister lysten på dem. Når han mister lysten på dem, blir han fri, og da vet han at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende,—gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.»