Tekster fordelt etter tema

Kapitlet om årsakssammenhenger

Samtaler med Rahula

18.4. Persepsjon

En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:

«Hva mener du om dette, Rahula: Er synspersepsjon varig eller uvarig?»

«Uvarig, Mester.»

«Men det som er uvarig, er det godt eller vondt?»

«Vondt, Mester.»

«Men er det fornuftig å betrakte det som er uvarig, vondt og forgjengelig av natur som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv’?

«Nei, Mester.»

«Er hørselspersepsjon … duftpersepsjon … smakspersepsjon … kroppspersepsjon … sinnspersepsjon varig eller uvarig?»

«Uvarig, Mester.»

«Men det som er uvarig, er det godt eller vondt?»

«Vondt, Mester.»

«Men er det fornuftig å betrakte det som er uvarig, vondt og forgjengelig av natur som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv’?

«Nei, Mester.»

«Når den edles elev har lært mye, gir han slipp på synpersepsjon … hørselspersepsjon … duftpersepsjon … smakspersepsjon … kroppspersepsjon … sinnspersepsjon. Han slipper taket i dem og mister lysten på dem. Når han mister lysten på dem, blir han fri, og da vet han at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende,—gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.»