Tekster fordelt etter tema

Kapitlet om årsakssammenhenger

Samtaler med Lakkhana. Moggallanas visjoner

19.21. Den dårlige novisenonnen

Slik har jeg hørt det:

En gang var Mesteren var ved Ekornforingsplassen i Bambuslunden i Rajagaha. På den tiden holdt munkene Lakkhana og Moggallana den store til på Gribbetoppen. En morgen da Moggallana hadde stått opp og kledd på seg, tok han kappe og bolle, gikk bort til Lakkhana og sa:

«Kom, min venn, så går vi inn til byen og mottar matgaver!»

«Ja vel,» svarte Lakkhana.

Da de var på vei ned fra Gribbetoppen smilte Moggallana et øyeblikk. Lakkhana spurte hvorfor han smilte, men Moggallana svarte:

«Dette er ikke det rette øyeblikket for å spørre om det, min venn. Still meg heller dette spørsmålet når Mesteren er til stede.»

Etter at de hadde gått matrunden i Rajagaha, gikk de bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned hos ham. Så sa Lakkhana:

«Da vi var på vei ned fra Gribbetoppen, smilte du, Moggallana Hva var det du smilte av?»

«Da jeg var på vei ned fra Gribbetoppen, fikk jeg plutselig se en novisenonne fare gjennom lufta. Kappen hennes sto i lys lue, og det samme gjorde bollen, beltet og kroppen hennes. Flammene slo rundt henne så hun hylte og skrek av smerte . Da tenkte jeg at det var fantastisk at et vesen kunne se slik ut, at det kunne ta en slik skikkelse!»

Mesteren henvendte seg til munkene og sa:

«Elevene bygger på det de ser og på det de vet, munker, siden en elev kan vite og se noe slikt og vitne om det. Jeg har også sett slike syner. Men jeg sa ikke noe om det, for det er ikke sikkert noen ville ha trodd det. Og hvis noen ikke hadde trodd meg, ville det ha blitt til skade og ulempe for dem i lang tid framover.

Dette vesenet har tidligere vært en dårlig novisenonne den gangen da den fullkomment oppvåknede Kassapa underviste. Som en følge av det hun har gjort, har hun blitt kokt i helvete i mange år, i mange hundre år, i mange tusen år, i mange hundre tusen år. Og resteffekten av gjerningene hennes gjorde at hun tok en slik skikkelse.»