Slik har jeg hørt det:

En gang oppholdt Mesteren seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi. Tidlig en morgen kom gudesønnen Kassapa og lyste opp hele Jetalunden. Han gikk bort til Mesteren og hilste høflig på ham. Mens han sto der, sa han:

«Du har forklart hva en munk er, Mester, men du har ikke gitt noen veiledning for munker.»

«Da får du oppklare denne saken, Kassapa.»

«Lær de gode uttalelsene
og hold dere sammen med andre munker.
Sitt alene i ensomhet
og la sinnet falle til ro.»

Slik talte gudesønnen Kassapa, og Mesteren erklærte seg enig med ham. Da Kassapa så at Mesteren var enig, tok han høflig avskjed ved å gå medsols rundt ham. Så forsvant han på flekken.