Tekster fordelt etter tema 2

Boken med vers

Samtaler med gudesønner

26. Rohitassa

I Savatthi. Gudesønnen Rohitassa kom bort til Mesteren og sa:

«Er det mulig å nå fram til verdens ende, Mester, til det stedet der det verken er fødsel, alderdom eller død, der ingen dør eller blir født igjen? Er det mulig å komme dit til fots, og se det og lære det å kjenne?»

«Der det verken er fødsel, alderdom eller død, der ingen dør eller blir født igjen, dit kan du ikke komme til fots, min venn. Det sier jeg, at på den måten kommer du ikke til verdens ende. Det er ikke slik du kan lære den å se og kjenne.»

«Herlig, Mester! Det er fantastisk hvor godt du uttrykker det, når du sier at det ikke lar seg gjøre å nå fram til verdens ende, til det stedet der det verken er fødsel, alderdom eller død, der ingen dør eller blir født igjen. Det er ikke slik man kan lære å se og kjenne det.

Før så var jeg eneboeren Rohitassa, født av enkelt folk. Men jeg rådde over skjulte krefter, og jeg hadde lært meg kunsten å ferdes gjennom lufta. Jeg var like rask som ei lett pil, når en sterk, hendig og veltrenet bueskytter uten problemer skyter den gjennom skyggen av et palmetre. Og landet mellom Østhavet og Vesthavet (tvers over India) kunne jeg ta i ett eneste skritt. Så fikk jeg lyst til å gå til verdens ende, Mester. Og med denne store hastigheten og disse lange skrittene, var jeg underveis i hundre år, og stoppet bare for å sove, spise og drikke, og for å tømme meg for urin og avføring. men da hundre år var gått, døde jeg, uten å ha kommet til verdens ende.

Derfor er det herlig, Mester, derfor er det fantastisk hvor godt du uttrykker det, når du sier at det ikke lar seg gjøre å nå fram til verdens ende, til det stedet der det verken er fødsel, alderdom eller død, der ingen dør eller blir født igjen. Det er ikke slik man kan lære å se og kjenne det.»

«Men det sier jeg også, at den som ikke kommer til verdens ende, gjør heller ikke ende på det som gjør vondt. For verden er nettopp her, sier jeg, i den egen favnlange kropp med alle dens tanker og forestillinger. Og her er verdens begynnelse, her er verdens ende, og her er veien som fører til verdens ende.

Aldri finner du verdens ende
samme hvor lenge du går.
Men kommer du ikke til verdens ende
blir du ikke fri fra det vonde.

Derfor vil den som har god forstand
og vet hva verden er verdt,
vandre den opphøyde livsførsels vei
til verdens ende er nådd.

Den som har funnet ro i seg selv
og nådd fram til verdens ende,
higer ikke lenger etter noe
verken i denne eller noen annen verden.»