En gang da Mesteren var i Savatthi, kom Kappina den store bort til ham. Da Mesteren så at han nærmet seg, sa han til munkene:

«Ser dere den tynne og bleke munken med stor nese som kommer der borte, munker?»

«Ja, Mester.»

«Den munken er meget begavet, munker. Det er ikke lett å finne noe mål som han ikke allerede har nådd. Han har fullført han den høyere trening, den som unge menn av god familie med rette forlater hjemmet og går ut i hjemløsheten for, og dette er noe han ser selv og virkeliggjør her og nå.»

Slik talte Mesteren. Deretter la han til disse versene:

«Blant dem som legger vekt på aner og byrd
har adelen den fremste rang.
Men den fremste blant guder og mennesker
er den som har fullkommen kunnskap og atferd.

Sola skinner om dagen,
månen lyser om natta,
fyrsten stråler i all sin prakt,
den høyreiste stråler i meditasjon.
Men Buddha stråler dag og natt
i uforlignelig stråleglans.»