Tekster fordelt etter tema

Kapitlet om årsakssammenhenger

Samtaler med munker

21.7. Visakha

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren bodde i huset med de spisse gavlene i Storskogen ved Vesali, underviste, gledet, oppmuntret og inspirerte munken Visakha, Pañcalas sønn, de andre munkene i møtesalen med ord om læren. Talen hans var høflig, klar og tydelig, og han belyste de forskjellige temaene saklig og fornuftig.

Utpå kvelden reiste Mesteren seg fra sin ensomme meditasjon, gikk til møtesalen og satte seg på den plassen som var gjort klar for ham. Så sa han:

«Hvem var det som underviste, gledet, oppmuntret og inspirerte munkene med ord om læren, med en tale som var høflig, klar og tydelig, og han belyste de forskjellige temaene saklig og fornuftig?»

«Det var Visakha, Pañcalas sønn, som gjorde dette, Mester.»

Mesteren vendte seg mot Visakha og sa:

«Bra, Visakha, bra! Det var bra at du underviste, gledet, oppmuntret og inspirerte munkene med ord om læren på denne måten!»

Slik talte Mesteren. Deretter la han til disse versene:

«En vismann kan ikke skjule seg blant tosker.
Han kjennes så snart han sier noe
og gir undervisning i veien til det som ikke dør.

Tal om sannheten, la den stråle!
Løft banneret blant de vise!
De vise samles under ordets banner,
for sannheten er vismennenes banner.»