Slik har jeg hørt det:

En gang oppholdt Mesteren seg ved Krokodilleknausen i Bhesakalalunden i hjorteparken til bhaggaene. Da kom husherren Nakulapita bort til ham, hilste høflig, satte seg ned og sa:

«Jeg er gammel og skrøpelig nå, Mester, og mye plaget av sykdom. Det er ikke ofte jeg får anledning til å treffe deg og andre munker som har utviklet sinnet sitt. Vær så snill å gi meg råd og veiledninger som kan være meg til glede og nytte i lang tid, Mester.»

«Det er sant at kroppen din er gammel og skrøpelig og mye plaget av sykdom, Nakulapita. Det ville være urealistisk å tro at du kan slippe unna sykdom så mye som et øyeblikk når kroppen din er blitt slik. Derfor bør du trene deg slik: ‘Selv om kroppen min er syk, trenger ikke sinnet være sykt.’ Slik bør du trene, Nakulapita.»

Nakulapita ble glad for å høre dette, takket Mesteren, tok høflig avskjed og gikk. Så kom han til Sariputta, hilste høflig og satte seg ned.

«Du ser så rolig, tilfreds og glad ut, Nakulapita,» sa Sariputta. «Har du fått gode råd av Mesteren?»

«Det skulle bare mangle om jeg ikke var glad,» svarte Nakulapita. «Jeg er nettopp blitt overrislet av nektar, av Mesterens ord.» Og han refererte samtalen med Buddha.

«Men tenkte du ikke på å be Mesteren forklare dette nærmere da, Nakulapita?»

«Jeg skulle gjerne gå lang vei for å høre deg forklare det, Sariputta. Vil du forklare hva Mesteren mente?»

«Hør godt etter, så skal jeg forklare det,» sa Sariputta.

«Ja vel,» svarte Nakulapita, og Sariputta fortsatte:

«Hva vil det da si at både kropp og sinn er syke, Nakulapita? En vanlig mann som ikke har truffet gode og edle mennesker og ikke kjenner deres lære, regner kroppen som sitt jeg, eller at jeg'et er materielt, at kroppen er i jeg'et eller at jeg'et er i kroppen. ‘Jeg er kropp’, ‘kroppen er min’, mener de, og er som besatt av denne tanken. Når så kroppen forandrer seg, for den er jo foranderlig av natur, da opplever han sorg, smerte og fortvilelse.

Han regner følelsene som sitt jeg, eller at jeg'et er følelser, at følelsene er i jeg'et eller at jeg'et er i følelser. ‘Jeg er følelser’, ‘følelsene er mine’, mener de, og er som besatt av denne tanken. Når så følelsene forandrer seg, for de er jo foranderlige av natur, da opplever han sorg, smerte og fortvilelse.

Han regner identifikasjonene som sitt jeg, eller at jeg'et er identifikasjoner, at identifikasjonene er i jeg'et eller at jeg'et er i identifikasjon. ‘Jeg er identifikasjon’, ‘identifikasjonene er mine’, mener de, og er som besatt av denne tanken. Når så identifikasjonene forandrer seg, for de er jo foranderlige av natur, da opplever han sorg, smerte og fortvilelse.

Han regner reaksjonene som sitt jeg, eller at jeg'et er reaksjoner, at reaksjonene er i jeg'et eller at jeg'et er i reaksjoner. ‘Jeg er reaksjoner’, ‘reaksjonene er mine’, mener de, og er som besatt av denne tanken. Når så reaksjonene forandrer seg, for de er jo foranderlige av natur, da opplever han sorg, smerte og fortvilelse.

Han regner bevisstheten som sitt jeg, eller at jeg'et er bevissthet, at bevisstheten er i jeg'et eller at jeg'et er i bevisstheten. ‘Jeg er bevissthet’, ‘bevisstheten er min’, mener de, og er som besatt av denne tanken. Når så bevisstheten forandrer seg, for den er jo foranderlig av natur, da opplever han sorg, smerte og fortvilelse. På denne måten er både kropp og sinn syke.

Hva vil det si at kroppen er syk, mens sinnet ikke er sykt, Nakulapita? En som har truffet gode og edle mennesker og kjenner deres lære, regner ikke kroppen som sitt jeg, eller at jeg'et er materielt, at kroppen er i jeg'et eller at jeg'et er i kroppen. Han forestiller seg ikke at ‘jeg er kropp’, ‘kroppen er min’, og blir ikke besatt av denne tanken. Når så kroppen forandrer seg, for den er jo foranderlig av natur, da opplever han ingen sorg, smerte eller fortvilelse.

Han regner ikke følelsene som sitt jeg, eller at jeg'et er følelser, at følelsene er i jeg'et eller at jeg'et er i følelser. Han forestiller seg ikke at ‘jeg er følelser’, ‘følelsene er mine’, og blir ikke besatt av denne tanken. Når så følelsene forandrer seg, for de er jo foranderlige av natur, da opplever han ingen sorg, smerte eller fortvilelse.

Han regner ikke identifikasjonene som sitt jeg, eller at jeg'et er identifikasjoner, at identifikasjonene er i jeg'et eller at jeg'et er i identifikasjon. Han forestiller seg ikke at ‘jeg er identifikasjon’, ‘identifikasjonene er mine’, og blir ikke besatt av denne tanken. Når så identifikasjonene forandrer seg, for de er jo foranderlige av natur, da opplever han ingen sorg, smerte eller fortvilelse.

Han regner ikke reaksjonene som sitt jeg, eller at jeg'et er reaksjoner, at reaksjonene er i jeg'et eller at jeg'et er i reaksjoner. Han forestiller seg ikke at ‘jeg er reaksjoner’, ‘reaksjonene er mine’, og blir ikke besatt av denne tanken. Når så reaksjonene forandrer seg, for de er jo foranderlige av natur, da opplever han ingen sorg, smerte eller fortvilelse.

Han regner ikke bevisstheten som sitt jeg, eller at jeg'et er bevissthet, at bevisstheten er i jeg'et eller at jeg'et er i bevisstheten. Han forestiller seg ikke at ‘jeg er bevissthet’, ‘bevisstheten er min’, og blir ikke besatt av denne tanken. Når så bevisstheten forandrer seg, for den er jo foranderlig av natur, da opplever han ingen sorg, smerte eller fortvilelse. På den måten er kroppen syk, mens sinnet ikke er sykt, Nakulapita.»

Slik talte Sariputta, og Nakulapita gledet seg over hans ord.