Tekster fordelt etter tema

Kapitlet om personlighetsfaktorer

Om personlighetsfaktore

22.100. Den andre teksten om hunden i bånd

En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:

«Det er umulig å regne ut når kretsløpet begynte, munker. Ingen kan vite når kretsløpet begynte for levende vesener, lenket til uvitenhet og bundet til begjær som de er.

Forestill dere en hund som er bundet fast til en solid påle, munker. Den går rundt pålen, den går til eller fra pålen, den står, sitter eller ligger inntil eller i nærheten av pålen. Slik er det med et vanlig menneske, en person som ikke har fått opplæring, som ikke har møtt en edel person, og som heller ikke kjenner eller har fått opplæring i de edles lære, som ikke har møtt en opphøyd person, og som heller ikke kjenner eller har fått opplæring i de opphøydes lære. Han betrakter primærsanseinntrykkene som sitt selv, eller han mener at selvet mottar primærsanseinntrykk, at primærsanseinntrykkene er i selvet eller at selvet er i primærsanseinntrykkene. Han betrakter følelsene som sitt selv … han betrakter identifikasjoner … reaksjoner … den skjelnende bevisstheten som sitt selv, eller han mener at selvet har bevissthet, at bevisstheten er i selvet eller at selvet er i bevisstheten. Han går rundt de fem gruppene av personlighetsfaktorer, han går til eller fra dem, han står, sitter eller ligger inntil eller i nærheten av de fem gruppene av personlighetsfaktorer.

Derfor bør man ofte studere sitt eget sinn og innse dette: I lang tid har sinnet mitt vært forurenset av lidenskaper, hat og vrangforestillinger. Og når sinnet er forurenset, er hele personen forurenset. Når sinnet er rent, er hele personen ren.

Har dere sett et slikt maleri som blir fraktet fra sted til sted og stilt ut, munker?»

«Ja, Mester. Det har vi.»

«Et slikt maleri er karakterisert av mange forskjellige detaljer. Men sinnet inneholder enda flere forskjellige detaljer enn et slikt maleri. Derfor bør man ofte studere sitt eget sinn og innse dette: I lang tid har sinnet mitt vært forurenset av lidenskaper, hat og vrangforestillinger. Og når sinnet er forurenset, er hele personen forurenset. Når sinnet er rent, er hele personen ren.

Jeg vet ikke noen gruppe som inneholder så store variasjoner som dyreverdenen, munker. Blant dyrene kan man finne mange forskjellige detaljer. Men sinnet inneholder enda flere forskjellige detaljer enn i dyreverdenen. Derfor bør man ofte studere sitt eget sinn og innse dette: I lang tid har sinnet mitt vært forurenset av lidenskaper, hat og vrangforestillinger. Og når sinnet er forurenset, er hele personen forurenset. Når sinnet er rent, er hele personen ren.

Det er som når en maler eller kunstmaler bruker rød, blå eller gul lakk eller maling og skaper et detaljert bilde av en kvinne eller en mann på et polert brett, en vegg eller et lerret, munker. På samme måte vil et vanlig menneske som ikke har fått opplæring skape seg primærsanseinntrykk, følelser, identifikasjoner, reaksjoner og bevissthetstilstander.

Hva mener dere om dette, munker: Er primærsanseinntrykkene varige eller uvarige?»

«Uvarige, Mester.»

«Det som er uvarig, gir det sorg eller glede?»

«Sorg, Mester.»

«Men det som gir sorg og som er uvarig og forgjengelig av natur, er det fornuftig å si at ‘dette er mitt’, ‘dette er meg’, ‘dette er mitt jeg’?»

«Nei.»

«Er følelser, identifikasjoner, reaksjoner og skjelnende bevissthet varige eller uvarige?»

«Uvarige.»

«Det som er uvarig, gir det sorg eller glede?»

«Sorg.»

«Men det som gir sorg og som er uvarig og forgjengelig av natur, er det fornuftig å si at ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt jeg’?»

«Nei.»

«Derfor bør vi si om alle primærsanseinntrykk, følelser, identifiksjoner, reaksjoner og bevissthet—de være seg nære eller fjerne, gode eller dårlige, fine eller grove, indre eller ytre, så vel i nåtid, fortid og framtid—‘dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke mitt jeg’. Da har vi visdom og ser disse tingene som de er.

Når den edles elev ser disse tingene som de er, slipper han taket i alle former, følelser, identifikasjoner, reaksjoner og bevissthet. Når han slipper taket i dem, blir lengselen borte, og når lengselen blir borte, blir han fri. Han vet at han er fri og han vet at nå oppstår det ikke noe nytt, treningen er fullført, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.»