En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:

«Jeg skal forklare lidelsen for dere, munker, og jeg skal forklare lidelsens opphav, lidelsens opphør og veien som fører til lidelsens opphør. Så hør godt etter.

Hva er så lidelse, munker? Det er de fem involveringsgruppene. Hvilke fem? Det er primæresanseinntrykkinvolveringsgruppen, følelsesinvolveringsgruppen, identifikasjonsinvolveringsgruppen, reaksjonsinvolveringsgruppen og involveringsgruppen med skjelnende bevissthet. Dette kalles lidelse, munker.

Hva er lidelsens opphav? Det er dette begjæret, som får tingene til å oppstå på ny og på ny, som henger sammen med nytelseslyst, og som søker nytelser her og der; nemlig sansenytelsebegjær, eksistensbegjær og ødeleggelsestrang. Dette kalles lidelsens opphav.

Hva er lidelsens opphør? Det er den fullstendige lidenskapsløshet overfor dette begjæret og opphevelsen av det, det å gi det opp, vise det bort, slippe taket i det og bli fri. Dette kalles lidelsens opphør.

Hva er veien som fører til lidelsens opphør? Det er den edle åttedelte vei, det vil si: rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette kalles veien som fører til lidelsens opphør, munker. »