En gang da Mesteren var i Savatthi, kom en munk bort til ham, hilste høflig og satte seg. Så sa han:

«Jeg hører folk snakker om dem som underviser i læren, Mester. I hvilken grad er det noen som underviser i læren?»

«Hvis en munk snakker om å slippe taket i primærsanseinntrykk, om å miste lysten på dem og gjøre slutt på dem, er dette nok til å kalle ham en som underviser i læren. Hvis han selv klarer å slippe taket i primærsanseinntrykk, hvis han selv mister lysten på dem og gjør slutt på dem, er dette nok til å omtale ham som en som selv lever i samsvar med den læren han underviser i. Hvis han helt har sluppet taket i primærsanseinntrykk, hvis han helt har mistet lysten på dem og gjort slutt på dem, er dette nok til å omtale ham som en som har oppnådd nibbana her og nå.

«Hvis en munk snakker om å slippe taket i følelser … identifikasjoner … reaksjoner … skjelnende bevissthet, om å miste lysten på den og gjøre slutt på den, er dette nok til å kalle ham en som underviser i læren. Hvis han selv klarer å slippe taket i skjelnende bevissthet, hvis han selv mister lysten på den og gjør slutt på den, er dette nok til å omtale ham som en som selv lever i samsvar med den læren han underviser i. Hvis han helt har sluppet taket i skjelnende bevissthet, hvis han helt har mistet lysten på den og gjort slutt på den, er dette nok til å omtale ham som en som har oppnådd nibbana her og nå.»