En gang da Mesteren var i Savatthi, kom en munk bort til ham, hilste høflig og satte seg. Så sa han:

«Jeg hører folk snakker om uvitenhet, Mester. Hva er denne uvitenheten? Hva vil det si at man er uvitende?»

«Et vanlig menneske, en person som ikke har fått opplæring, forstår ikke som det er at primærsanseinntrykkene oppstår i samsvar med naturen. Han forstår ikke at primærsanseinntrykkene blir borte igjen i samsvar med naturen. Og han forstår ikke at primærsanseinntrykkene først oppstår og deretter blir borte igjen i samsvar med naturen. Han forstår ikke at følelsene … identifikasjonene … reaksjonene … den skjelnende bevisstheten oppstår i samsvar med naturen. Han forstår ikke at den skjelnende bevisstheten blir borte igjen i samsvar med naturen. Og han forstår ikke at den skjelnende bevisstheten først oppstår og deretter blir borte igjen i samsvar med naturen. Dette kalles uvitenhet, munk, og det er dette det vil si å være uvitende.»

Da munken hørte dette, stilte han et nytt spørsmål:

«Jeg hører folk snakker om kunnskap, Mester. Hva er denne kunnskapen? Hva vil det si at man har kunnskap?»

«Den edles elev, en person som har fått opplæring, forstår det som det er at primærsanseinntrykkene oppstår i samsvar med naturen. Han forstår at primærsanseinntrykkene blir borte igjen i samsvar med naturen. Og han forstår at primærsanseinntrykkene først oppstår og deretter blir borte igjen i samsvar med naturen. Han forstår at følelsene … identifikasjonene … reaksjonene … den skjelnende bevisstheten oppstår i samsvar med naturen. Han forstår at den skjelnende bevisstheten blir borte igjen i samsvar med naturen. Og han forstår at den skjelnende bevisstheten først oppstår og deretter blir borte igjen i samsvar med naturen. Dette kalles kunnskap, munk, og det er dette det vil si å ha kunnskap.»