Tekster fordelt etter tema

Kapitlet om personlighetsfaktorer

Om personlighetsfaktore

22.2. Devadaha

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren var i sakyaenes land, var han i byen Devadaha. Da var det mange munker som var på vei til landene i vest. De besøkte Mesteren, gikk bort til ham, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa de:

«Vi vil gjerne gå til landet i vest og slå oss ned der, Mester.»

«Har spurt Sariputta om lov, munker?»

«Nei, Mester.»

«Gå og hør hva han mener om dette. Sariputta er en klok mann. Han er den fremste av dem som lever det høyverdige liv.»

«Ja vel, Mester,» svarte munkene.

Sariputta satt under et tre i nærheten, så munkene takket Mesteren for rådet, reiste seg og tok avskjed ved å medsols rundt ham. Deretter gikk de bort til Sariputta, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa de:

«Vi vil gjerne gå til landet i vest og slå oss ned der, Sariputta. Mesteren hadde ingen innvendinger mot det.»

«Det er mange som stiller spørsmål til munker som reiser utenlands, mine venner. Vise adelsmenn, vise brahmaner, vise borgere og vise filosofer spør og vil gjerne vite:

‘Hva sier læremesteren deres, mine herrer? Hva går læren hans ut på?’

Har dere lært, lyttet godt, oppfattet og reflektert over læren, mine herrer? Har dere trengt inn i den med visdom, og husker dere den godt, slik at dere kan forklare den slik Mesteren gjør, og ikke sitere ham feil? Kan dere forklare læren i alle detaljer, slik at ikke andre som følger denne læren, finner grunn til å klandre dere?»

«Vi skulle gjerne gå lang vei for å høre deg forklare det, Sariputta. Vil du forklare hva Mesteren mente?»

«Hør godt etter, så skal jeg forklare det,» sa Sariputta.

«Ja vel,» svarte munkene, og Sariputta fortsatte:

«Det er mange som stiller spørsmål til munker som reiser utenlands, mine venner. Vise adelsmenn, vise brahmaner, vise borgere og vise filosofer spør og vil gjerne vite:

‘Hva sier læremesteren deres, mine herrer? Hva går læren hans ut på?’

Når dere blir spurt om dette, mine venner, skal dere svare:

‘Vår lærer forklarer hvordan vi skal fordrive grådighet og lidenskap, min venn.»

Hvis dere svarer dette, kan det hende at vise adelsmenn, vise brahmaner, vise borgere og vise filosofer stiller et videre spørsmål, for de vil gjerne vite:

‘Hvilken grådighet og lidenskap forklarer læreren deres hvordan dere skal fordrive?’

Når dere blir spurt om dette, mine venner, skal dere svare:

‘Læreren vår forklarer hvordan vi skal fordrive grådighet og lidenskap etter primærsanseinntrykk, etter følelser, etter identifikasjoner, etter reaksjoner og etter skjelnende bevissthet, mine venner.’

Hvis dere svarer dette, kan det hende at vise adelsmenn, vise brahmaner, vise borgere og vise filosofer stiller et videre spørsmål, for de vil gjerne vite:

‘Hvilken fare ser læreren deres i grådighet og lidenskap etter primærsanseinntrykk, etter følelser, etter identifikasjoner, etter reaksjoner og etter skjelnende bevissthet?’

Når dere blir spurt om dette, mine venner, skal dere svare:

‘Når man ikke klarer å kvitte seg med grådighet, lidenskap, lengsel, tørst, brennende feber og begjær etter primærsanseinntrykk, og når man så opplever at disse synlige formene forsvinner og forandrer seg, skaper det sorg, jammer, smerte og klage. Det samme gjelder for følelser, identifikasjoner, reaksjoner og skjelnende bevissthet. Så dette er den faren læreren vår ser i primærsanseinntrykk, følelser, identifikasjoner, reaksjoner og skjelnende bevissthet, mine venner.’

Hvis dere svarer dette, kan det hende at vise adelsmenn, vise brahmaner, vise borgere og vise filosofer stiller et videre spørsmål, for de vil gjerne vite:

‘Hvilke fordeler ser læreren deres i å fordrive grådighet og lidenskap etter primærsanseinntrykk, etter følelser, etter identifikasjoner, etter reaksjoner og etter skjelnende bevissthet, mine herrer?’

Når dere blir spurt om dette, mine venner, skal dere svare:

‘Når man klarer å kvitte seg med grådighet, lidenskap, lengsel, tørst, brennende feber og begjær etter primærsanseinntrykk, og når man så opplever at disse synlige formene forsvinner og forandrer seg, skaper det verken sorg, jammer, smerte eller klage. Det samme gjelder for følelser, identifikasjoner, reaksjoner og skjelnende bevissthet. Så dette er den fordelen læreren vår ser i å fordrive primærsanseinntrykk, følelser, identifikasjoner, reaksjoner og skjelnende bevissthet, mine venner.’

Selv om en person har usunne tendenser i sinnet, kan han likevel ha et lykkelig liv her og nå, uten plager, uten jammer og uten uro i sinnet, og han kan ha forventninger om å komme til himmelen etter døden. Men det er ikke derfor Mesteren roser det å fordrive usunne tendenser. For det er mer sannsynlig at den som har usunne tendenser i sinnet, lever et ulykkelig liv her og nå, med plager, jammer og uro i sinnet, og han tror han kommer til helvete etter døden. Det er derfor Mesteren roser det å fordrive usunne tendenser.

Selv om en person har sunne tendenser i sinnet, kan han likevel leve et ulykkelig liv her og nå, med plager, jammer og uro i sinnet, og han tror han kommer til helvete etter døden. Men det er ikke derfor Mesteren roser det å utvikle sunne tendenser. For det er mer sannsynlig at den som har sunne tendenser i sinnet, har et lykkelig liv her og nå, uten plager, uten jammer og uten uro i sinnet, og han kan ha forventninger om å komme til himmelen etter døden. Det er derfor Mesteren roser det å dyrke sunne tendenser.»

Slik talte Sariputta, og munkene gledet seg over hans ord.