En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:

«En munk som lever i samsvar med læren, er opptatt av å betrakte primærsanseinntrykk som ikke sine egne, han er opptatt av å betrakte følelser, identifikasjoner, reaksjoner og den skjelnende bevissthet som ikke sine egne. Når han betrakter dem slik, får han dyp forståelse av dem. Når han oppnår dyp forståelse av dem, blir han fri fra primærsanseinntrykk, følelser, identifikasjoner, reaksjoner og skjelnende bevissthet. Han blir også fri fra tilblivelse, forfall og undergang, og han blir fri fra sorger, klager, smerter og tungsinn. Jeg sier at han blir fri fra lidelsen.»