Tekster fordelt etter tema

Kapitlet om personlighetsfaktorer

Om personlighetsfaktore

22.47. Betraktninger

En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:

«Alle filosofer eller brahmaner som betrakter seg selv på forskjellige måter, betrakter de fem involveringsgruppene eller en av disse, munker. Hvilke fem? Et vanlig menneske, en person som ikke har fått opplæring, som ikke har møtt en edel person, og som heller ikke kjenner eller har fått opplæring i de edles lære, som ikke har møtt en opphøyd person, og som heller ikke kjenner eller har fått opplæring i de opphøydes lære, betrakter primærsanseinntrykkene som sitt selv, eller han mener at selvet mottar primærsanseinntrykk, at primærsanseinntrykkene er i selvet eller at selvet er i primærsanseinntrykkene. Han betrakter følelsene som sitt selv, eller han mener at følelsene har form, at følelsene er i selvet eller at selvet er i følelsene … han betrakter identifikasjoner … reaksjoner … den skjelnende bevisstheten som sitt selv, eller han mener at selvet har bevissthet, at bevisstheten er i selvet eller at selvet er i bevisstheten.

Hvis han ikke klarer å kvitte seg med forestillingen ‘jeg er’, oppstår de fem sanseevnene, som er synssansen, hørselssansen, luktesansen, smakssansen og berøringssansen. Sinnet eksisterer, sinnets objekter eksisterer og grunnlaget for uvitenhet eksisterer. Når en vanlig person som ikke har fått opplæring, blir rammet av uvitenhet, lager han seg forestillinger om at ‘jeg er’, ‘dette er jeg som er’, ‘jeg kommer til å eksistere’, ‘jeg kommer ikke til å eksistere’, ‘jeg kommer til å eksistere i materiell form’, ‘jeg kommer til å eksistere i immateriell form’, ‘jeg kommer til å eksistere i bevisst form’, ‘jeg kommer til å eksistere i ubevisst form’, eller ‘jeg kommer til å eksistere i en form som verken er bevisst eller ubevisst’.

Det er dette som gjør at de fem sanseevnene består, munker. Men en som har fått opplæring, en som er elev av de edle, fordriver uvitenheten og vinner visdom. Når han slipper taket i uvitenheten og vinner visdom, tenker han ikke at ‘jeg er’. Han tenker ikke at ‘dette er jeg som er’, ‘jeg kommer til å eksistere’, ‘jeg kommer ikke til å eksistere’, ‘jeg kommer til å eksistere i materiell form’, ‘jeg kommer til å eksistere i immateriell form’, ‘jeg kommer til å eksistere i bevisst form’, ‘jeg kommer til å eksistere i ubevisst form’, og han tenker heller ikke at ‘jeg kommer til å eksistere i en form som verken er bevisst eller ubevisst’.