Tekster fordelt etter tema

Kapitlet om personlighetsfaktorer

Om personlighetsfaktore

22.54. Spirer

En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:

«Det finnes fem slags spirer, munker. Hvilke fem? Det er spirer fra rot, spirer fra stamme, spirer fra skudd, spirer fra ledd og spirer fra frø. Sett nå at disse fem typer spirer ikke blir knekt, ikke råtner, ikke blir ødelagt av vind og hete, at de har spirekraft og blir plantet riktig, men at de mangler jord og vann—kan da disse fem spirene vokse og gro, munker?»

«Nei, Mester.»

«Men sett nå at disse fem typer spirer ikke blir knekt, ikke råtner, ikke blir ødelagt av vind og hete, at de har spirekraft og blir plantet riktig, og at de også har jord og vann—kan da disse fem spirene vokse og gro, munker?»

«Ja, Mester.»

«De fire grunnlagene for bevissthet kan dere betrakte som jordelementet, munker. Nytelse og lidenskap kan dere betrakte som vannelementet. Bevisstheten og dens årsaker kan dere betrakte som de fem slags spirer. Hvis bevisstheten hefter seg ved primærsanseinntrykk, hvis den har primærsanseinntrykkene som objekt og grunnlag, og hvis den blir krydret med nytelser, vil den vokse og gro. Hvis bevisstheten hefter seg ved følelser … identifikasjoner … reaksjoner, hvis den har reaksjonene som objekt og grunnlag, og hvis den blir krydret med nytelser, vil den vokse og gro.

Hvis noen skulle si at bevisstheten kommer eller går, oppstår, vokser og styrker seg utenom primærsanseinntrykk, utenom følelser, utenom identifikasjoner eller utenom reaksjoner, så snakker han om noe som ikke kan forekomme.

Hvis en munk frir seg fra lidenskapelig begjær etter primærsanseinntrykk, blir objektet fjernet og bevisstheten får ikke lenger noe grunnlag. Hvis han frir seg fra lidenskapelig begjær etter følelser … identifikasjoner … reaksjoner … sinnstilstander, blir objektet fjernet og bevisstheten får ikke lenger noe grunnlag. Når bevisstheten ikke lenger har noe grunnlag, kan den heller ikke vokse, og når den ikke utvikler seg videre, blir den fri. Denne frigjøringen er stabil og skaper glede. Gleden motvirker angst, og den som ikke føler angst, finner fred i sitt indre. Og han vet at nå oppstår det ikke noe nytt, fullført er det opphøyde liv, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.»