En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, uttalte han noen ord fra hjertet:

«Hvis jeg ikke hadde eksistert,
ville ikke noe ha vært mitt.
Hvis jeg ikke kommer til å eksistere,
kommer ikke noe til å være mitt.

Hvis en munk virkelig innser dette, kan han bryte de lenkene som holder ham fast i denne tilværelsen.»

«Men hvordan skal vi forstå dette, Mester?» spurte en av munkene.

«Et vanlig menneske, en person som ikke har fått opplæring, som ikke har møtt en edel person, og som heller ikke kjenner eller har fått opplæring i de edles lære, som ikke har møtt en opphøyd person, og som heller ikke kjenner eller har fått opplæring i de opphøydes lære, betrakter primærsanseinntrykkene som sitt selv, eller han mener at selvet mottar primærsanseinntrykk, at primærsanseinntrykkene er i selvet eller at selvet er i primærsanseinntrykkene. Han betrakter følelsene som sitt selv, at følelsene er ham selv, at følelsene er i selvet eller at selvet er i følelsene … han betrakter identifikasjoner … reaksjoner … den skjelnende bevisstheten som sitt selv, eller han mener at selvet har bevissthet, at bevisstheten er i selvet eller at selvet er i bevisstheten.

Han forstår ikke som det er at de forgjengelige primærsanseinntrykkene er forgjengelige, han forstår ikke at de forgjengelige følelsene … identifikasjonene … reaksjonene er forgjengelige, og han forstår heller ikke som det er at den forgjengelige skjelnende bevisstheten er forgjengelig.

Han forstår ikke som det er at primærsanseinntrykkene medfører lidelse, at følelsene … identifikasjonene … reaksjonene medfører lidelse, og han forstår heller ikke som det er at den skjelnende bevisstheten medfører lidelse.

Han forstår ikke som det er at han ikke eier primærsanseinntrykkene, han forstår ikke som det er at han ikke eier følelsene … identifikasjonene … reaksjonene, og han forstår heller ikke som det er at han ikke eier den skjelnende bevisstheten.

Han forstår ikke som det er at primærsanseinntrykkene er sammensatt, at følelsene er sammensatt, at identifikasjonene … reaksjonene er sammensatt, og han forstår heller ikke som det er at den skjelnende bevisstheten er sammensatt.

Han forstår ikke som det er at primærsanseinntrykkene kommer til å ta slutt, at følelsene … identifikasjonene … reaksjonene kommer til å ta slutt, og han forstår heller ikke som det er at den skjelnende bevisstheten kommer til å ta slutt.

En som har fått opplæring, en som er elev av de edle, som har møtt edle personer, som har god kjennskap til de opphøyde personers lære, som er vel bevandret i de opphøyde personers lære, betrakter primærsanseinntrykkene som sitt selv, eller han mener at selvet mottar primærsanseinntrykk, at primærsanseinntrykkene er i selvet eller at selvet er i primærsanseinntrykkene. Han betrakter ikke følelsene som sitt selv, og han mener ikke at følelsene er ham selv, at følelsene er i selvet eller at selvet er i følelsene … han betrakter ikke identifikasjoner … reaksjoner … bevisstheten som sitt selv og han mener ikke at selvet har bevissthet, at bevisstheten er i selvet eller at selvet er i bevisstheten.

Han forstår det som det er at de forgjengelige primærsanseinntrykkene er forgjengelige, han forstår at de forgjengelige følelsene … identifikasjonene … reaksjonene er forgjengelige, og han forstår det som det er at den forgjengelige skjelnende bevisstheten er forgjengelig.

Han forstår det som det er at primærsanseinntrykkene medfører lidelse, at følelsene … identifikasjonene … reaksjonene medfører lidelse, og han forstår det som det er at den skjelnende bevisstheten medfører lidelse.

Han forstår det som det er at han ikke eier primærsanseinntrykkene, han forstår det som det er at han ikke eier følelsene … identifikasjonene … reaksjonene, og han forstår det som det er at han ikke eier den skjelnende bevisstheten.

Han forstår det som det er at primærsanseinntrykkene er sammensatt, at følelsene er sammensatt, at identifikasjonene … reaksjonene er sammensatt, og han forstår det som det er at den skjelnende bevisstheten er sammensatt.

Han forstår det som det er at primærsanseinntrykkene kommer til å ta slutt, at følelsene … identifikasjonene … reaksjonene kommer til å ta slutt, og han forstår det som det er at den skjelnende bevisstheten kommer til å ta slutt.

Fordi primærsanseinntrykkene … følelsene … identifikasjonene … reaksjonene … den skjelnende bevisstheten kommer til å ta slutt, innser han dette:

Hvis jeg ikke hadde eksistert,
ville ikke noe ha vært mitt.
Hvis jeg ikke kommer til å eksistere,
kommer ikke noe til å være mitt.

Hvis en munk virkelig innser dette, kan han bryte de lenkene som holder ham fast i denne tilværelsen.»

«Hvis en munk virkelig innser dette, kan han bryte de lenkene som holder ham fast i denne tilværelsen, Mester. Men hvordan skal han se, hvordan skal han vite, slik at de negative tendensene i sinnet hans øyeblikkelig blir stanset, Mester?»

«En vanlig person som ikke har fått noen opplæring, blir redd for slikt som det ikke er noen grunn til å være redd for, munk. Derfor blir han redd når han hører dette:

Hvis jeg ikke hadde eksistert,
ville ikke noe ha vært mitt.
Hvis jeg ikke kommer til å eksistere,
kommer ikke noe til å være mitt.

Men en som er elev av de edle, og som har fått opplæring, blir ikke redd for slikt som det ikke er noen grunn til å være redd for. Derfor blir han ikke redd når han hører dette:

Hvis jeg ikke hadde eksistert,
ville ikke noe ha vært mitt.
Hvis jeg ikke kommer til å eksistere,
kommer ikke noe til å være mitt.

Hvis bevisstheten hefter seg ved primærsanseinntrykkene, kan den lett bli hengende ved dette, og når den har primærsanseinntrykkene som objekt og grunnlag, når så dette blir krydret med nytelser, vil den vokse og styrke seg. Hvis bevisstheten hefter seg ved følelsene … identifikasjonene … reaksjonene, kan den lett bli hengende ved dette, og når den har reaksjonene som objekt og grunnlag, når så dette blir krydret med nytelser, vil den vokse og styrke seg.

Hvis noen skulle si at bevisstheten kommer eller går, oppstår, vokser og styrker seg utenom primærsanseinntrykk, utenom følelser, utenom identifikasjoner eller utenom reaksjoner, så snakker han om noe som ikke kan forekomme.

Hvis en munk frir seg fra lidenskapelig begjær etter primærsanseinntrykk, blir objektet fjernet og bevisstheten får ikke lenger noe grunnlag. Hvis han frir seg fra lidenskapelig begjær etter følelser … identifikasjoner … reaksjoner … sinnstilstander, blir objektet fjernet og bevisstheten får ikke lenger noe grunnlag. Når bevisstheten ikke lenger har noe grunnlag, kan den heller ikke vokse, og når den ikke utvikler seg videre, blir den fri. Denne frigjøringen er stabil og skaper glede. Gleden motvirker angst, og den som ikke føler angst, finner fred i sitt indre. Og han vet at nå oppstår det ikke noe nytt, fullført er det opphøyde liv, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår. Når en munk Men hvordan ser det slik og vet det slik, stanser de negative tendensene i sinnet hans øyeblikkelig, munk. »