Tekster fordelt etter tema

Kapitlet om personlighetsfaktorer

Om personlighetsfaktore

22.7. Involveringer og angst

En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:

«Jeg skal forklare involveringer og angst for dere, munker, og jeg skal forklare hvordan dere kan unngå involveringer og angst. Hør godt etter og legg merke til det jeg sier!»

«Ja vel, Mester,» svarte munkene.

Mesteren sa:

«Og hvordan oppstår involveringer og angst, munker? Et vanlig menneske, en person som ikke har fått opplæring, som ikke har møtt en edel person, og som heller ikke kjenner eller har fått opplæring i de edles lære, som ikke har møtt en opphøyd person, og som heller ikke kjenner eller har fått opplæring i de opphøydes lære, betrakter form som sitt selv, eller han mener at selvet har form, at formen er i selvet eller at selvet er i formen. Men denne formen forandrer seg og blir annerledes, og han blir oppmerksom på dette. Da begynner han å engste seg, han blir grepet av angst, og han klarer ikke å tenke på annet enn disse forandringene. Tankene hans kretser bare omkring de forandringene som skjer, og han blir fylt av bekymringer og ønsker om at dette ikke skal skje med ham.

Han betrakter følelsene som sitt selv, eller han mener at følelsene har form, at følelsene er i selvet eller at selvet er i følelsene. Men disse følelsene forandrer seg og blir annerledes, og han blir oppmerksom på dette. Da begynner han å engste seg, han blir grepet av angst, og han klarer ikke å tenke på annet enn disse forandringene. Tankene hans kretser bare omkring de forandringene som skjer, og han blir fylt av bekymringer og ønsker om at dette ikke skal skje med ham.

Han betrakter identifikasjoner som sitt selv, eller han mener at selvet har identifikasjoner, at identifikasjonene er i selvet eller at selvet er i identifikasjonene. Men disse identifikasjonene forandrer seg og blir annerledes, og han blir oppmerksom på dette. Da begynner han å engste seg, han blir grepet av angst, og han klarer ikke å tenke på annet enn disse forandringene. Tankene hans kretser bare omkring de forandringene som skjer, og han blir fylt av bekymringer og ønsker om at dette ikke skal skje med ham.

Han betrakter reaksjoner som sitt selv, eller han mener at selvet har reaksjoner, at reaksjonene er i selvet eller at selvet er i reaksjonene. Men disse reaksjonene forandrer seg og blir annerledes, og han blir oppmerksom på dette. Da begynner han å engste seg, han blir grepet av angst, og han klarer ikke å tenke på annet enn disse forandringene. Tankene hans kretser bare omkring de forandringene som skjer, og han blir fylt av bekymringer og ønsker om at dette ikke skal skje med ham.

Og han betrakter bevisstheten som sitt selv, eller han mener at selvet har bevissthet, at bevisstheten er i selvet eller at selvet er i bevisstheten. Men denne bevisstheten forandrer seg og blir annerledes, og han blir oppmerksom på dette. Da begynner han å engste seg, han blir grepet av angst, og han klarer ikke å tenke på annet enn disse forandringene. Tankene hans kretser bare omkring de forandringene som skjer, og han blir fylt av bekymringer og ønsker om at dette ikke skal skje med ham.

Og hvordan unngår man involveringer og angst, munker? En som har fått opplæring, en som er elev av de edle, som har møtt edle personer, som har god kjennskap til de opphøyde personers lære, som er vel bevandret i de opphøyde personers lære, betrakter ikke form som sitt selv, og han mener ikke at selvet har form, at formen er i selvet eller at selvet er i formen. Når denne formen forandrer seg og blir annerledes, bryr han seg ikke om det. Da slipper han å engste seg, han blir ikke grepet av angst, og han går ikke bare og tenker på disse forandringene. Tankene hans kretser ikke omkring de forandringene som skjer, og han blir ikke plaget av bekymringer og ønsker om at dette ikke skal skje med ham.

Han betrakter ikke følelsene som sitt selv, og han mener ikke at følelsene har form, at følelsene er i selvet eller at selvet er i følelsene. Når disse følelsene forandrer seg og blir annerledes, bryr han seg ikke om det. Da slipper han å engste seg, han blir ikke grepet av angst, og han går ikke bare og tenker på disse forandringene. Tankene hans kretser ikke omkring de forandringene som skjer, og han blir ikke plaget av bekymringer og ønsker om at dette ikke skal skje med ham.

Han betrakter ikke identifikasjoner som sitt selv, og han mener ikke at selvet har identifikasjoner, at identifikasjonene er i selvet eller at selvet er i identifikasjonene. Når disse identifikasjonene forandrer seg og blir annerledes, bryr han seg ikke om det. Da slipper han å engste seg, han blir ikke grepet av angst, og han går ikke bare og tenker på disse forandringene. Tankene hans kretser ikke omkring de forandringene som skjer, og han blir ikke plaget av bekymringer og ønsker om at dette ikke skal skje med ham.

Han betrakter ikke reaksjoner som sitt selv, og han mener ikke at selvet har reaksjoner, at reaksjonene er i selvet eller at selvet er i reaksjonene. Når disse reaksjonene forandrer seg og blir annerledes, bryr han seg ikke om det. Da slipper han å engste seg, han blir ikke grepet av angst, og han går ikke bare og tenker på disse forandringene. Tankene hans kretser ikke omkring de forandringene som skjer, og han blir ikke plaget av bekymringer og ønsker om at dette ikke skal skje med ham.

Og han betrakter ikke bevisstheten som sitt selv, og han mener ikke at selvet har bevissthet, at bevisstheten er i selvet eller at selvet er i bevisstheten. Når denne bevisstheten forandrer seg og blir annerledes, bryr han seg ikke om det. Da slipper han å engste seg, han blir ikke grepet av angst, og han går ikke bare og tenker på disse forandringene. Tankene hans kretser ikke omkring de forandringene som skjer, og han blir ikke plaget av bekymringer og ønsker om at dette ikke skal skje med ham. Slik unngår man involveringer og angst, munker.»