Tekster fordelt etter tema

Kapitlet om personlighetsfaktorer

Om personlighetsfaktore

22.71. Radha

En gang da Mesteren var i Savatthi, gikk Radha bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned hos ham. Så sa han:

«Hvordan kan vi kunne vite og hvordan kan vi kunne se slik at sinnet på alle måter slipper taket i tendenser til å oppfatte noe som ‘meg’ eller ‘mitt’ både i denne kroppen og denne bevisstheten og i alle ytre ting, Mester?»

«Ethvert primærsanseinntrykk, Radha , uansett om det er i fortid, nåtid eller framtid, om det er i oss selv eller utenfor oss selv, om det er lite eller stort, godt eller dårlig, nært eller fjernt—alle slike primærsanseinntrykk skal du betrakte som ‘dette er ikke meg, dette er ikke mitt, dette er ikke meg selv’. Hvis du klarer dette med oppmerksomhet og visdom, vil du finne full frihet.»

Det samme gjelder for følelser, identifikasjoner, reaksjoner og skjelnende bevissthet. Uansett om disse er i oss selv eller utenfor oss selv, om de er små eller store, gode eller dårlige, nære eller fjerne—alle slike følelser, identifikasjoner, reaksjoner og bevissthet skal du betrakte som ‘dette er ikke meg, dette er ikke mitt, dette er ikke meg selv’. Hvis du vet og ser dette, vil sinnet på alle måter slippe taket i tendenser til å oppfatte noe som ‘meg’ eller ‘mitt’ både i denne kroppen og denne bevisstheten og i alle ytre ting.»

Radha gledet seg over Mesterens ord, takket ham, reiste seg og tok avskjed ved å gå medsols rundt ham før han gikk. Så gikk han for seg selv og trente flittig og iherdig. Ikke lenge etter fullførte han den høyere trening, den som unge menn av god familie med rette forlater hjemmet og går ut i hjemløsheten for. Han innså selv og erkjente direkte: ‘Nå oppstår det ikke noe nytt, treningsveien er vandret til ende, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.’ Og nå var Radha blitt en arahant.