En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:

«Siden primærsanseinntrykkene er uvarige, er de utilfredsstillende, munker. Det som er utilfredsstillende er ikke deg selv, og det som ikke er deg selv, bør du se som det er med fullkommen visdom: ‘dette er ikke meg, dette er ikke mitt, dette er ikke meg selv’. Siden følelsene … identifikasjonene … reaksjonene … den skjelnende bevisstheten er uvarig, er den utilfredsstillende, munker. Det som er utilfredsstillende er ikke deg selv, og det som ikke er deg selv, bør du se som det er med fullkommen visdom: ‘dette er ikke meg, dette er ikke mitt, dette er ikke meg selv’.

Når den edles elev som kjenner læren, ser det på denne måten, slipper han taket i primærsanseinntrykk … følelser … identifikasjoner … reaksjoner … den skjelnende bevisstheten. Når han slipper taket, kjølner lidenskapene og han blir fri. Han vet at han er fri og han vet at nå oppstår det ikke noe nytt, treningen er fullført, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår. Da er han en arahant, den fremste av alle levende vesener, den beste i hele verden.»