Tekster fordelt etter tema

Kapitlet om personlighetsfaktorer

Om personlighetsfaktore

22.78. Løven

En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:

«Om kvelden kommer løven, dyrenes konge, fram fra liggestedet sitt og strekker seg. Så ser den seg om til alle kanter og brøler tre ganger. Deretter går den ut på jakt. De fleste dyr som hører løven brøle, blir redde og engstelige. De som bor i jordhuler, smetter inn i hulene sine. De som bor i vannet, kaster seg ut i vannet. De som lever i skogen, løper inn mellom trærne og fuglene tar til vingene. Selv kongens elefanter, som står bundet med sterke bånd og lenker inne i byen eller landsbyen, blir så redde at de sprenger bånd og lenker, slipper urin og ekskrementer og løper hit og dit i panikk. Så stor makt har løven, dyrenes konge, over alle andre dyr, munker, så sterk og mektig er den.

Slik er det også når en som har kommet fram til sannheten, en Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp, står fram i verden, en arahant med fullkommen kunnskap og atferd, som er lykkelig, som er en som kjenner verden,—en uforlignelig trener for folk som kan trenes,—guders og menneskers lærer, en våken Mester. Han gir undervisning i læren: ‘Slik er primærsanseinntrykk, slik oppstår de og slik går de til grunne. Slik er følelser … identifikasjoner … reaksjoner … skjelnende bevissthet, slik oppstår den og slik går den til grunne.’

Når gudene, de som lever lenge, som er vakre og lykkelige og som har bodd lenge i høye palasser, hører han som har kommet fram til sannheten, gi undervisning i læren, blir de fleste av dem slått av redsel og faller skjelvende til marken. ‘Vi er visst forgjengelige, vi som trodde vi levde evig! Vi er visst uvarige, vi som trodde vi skulle vare til evig tid! Vi er visst ikke evige, vi som trodde vi hadde evig liv! Vi er visst forgjengelige, uvarige og uten evig liv, fanget i vår egen kropp!’ Så stor makt har han som har kommet fram til sannheten, over verden med alle dens guder, munker, så sterk og mektig er han.»

Slik talte Mesteren. Deretter la han til disse versene:

«Når den oppvåknede har oppnådd innsikt,
setter han lærens hjul i bevegelse.
I hele verden med alle dens guder
er han en lærer uten likemann.

Han forklarer hvordan jeg-forestillinger oppstår
og likeså hvordan jeg-forestillinger tar slutt,
samt den edle åttedelte veien
som fører til at misnøyen faller til ro.

De gudene som lever så lenge,
som er både vakre og berømte,
ble fylt av frykt og redsel,
som jungelens dyr da de hørte løven.

‘Vi har ikke beseiret jeg-forestillingene,
vi er visst også forgjengelige!’
Dette innså de da de hørte
den frigjorte arahantens ord.»