Tekster fordelt etter tema

Kapitlet om personlighetsfaktorer

Om personlighetsfaktore

22.79. Fortært

En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:

«Enhver filosof eller brahman som husker tidligere oppholdssteder, husker bare de fem personlighetsfaktorene, ikke noe annet, munker. Hvilke fem? Når han husker at han opplevde de eller de primærsanseinntrykkene før i tiden, da husker han nettopp disse primærsanseinntrykkene. Når han husker at han opplevde de eller de følelsen før i tiden, da husker han nettopp disse følelsene. Når han husker at han opplevde de eller de identifikasjonene før i tiden, da husker han nettopp disse identifikasjonene. Når han husker at han opplevde de eller de reaksjonene før i tiden, da husker han nettopp disse reaksjonene. Når han husker at han opplevde den eller den skjelnende bevisstheten før i tiden, da husker han nettopp denne skjelnende bevisstheten.

Og hvorfor kalles det primærsanseinntrykk, munker? Det er fordi man stadig blir utsatt for nye påvirkninger. Man påvirkes av kulde, av varme, av sult, av tørst, av mygg, fluer, vind, sol og slanger. Derfor kalles det primærsanseinntrykk, fordi man stadig blir utsatt for nye påvirkninger.

Og hvorfor kalles det følelser, munker? Det er fordi vi føler. Vi føler behag, vi føler ubehag eller vi føler verken behag eller ubehag. Derfor kalles det følelser, fordi vi føler.

Og hvorfor kalles det identifikasjoner, munker? Det er fordi vi identifiserer. Vi identifiserer blått som blått, gult som gult, rødt som rødt og hvitt som hvitt. Derfor kalles det identifikasjoner, fordi vi identifiserer.

Og hvorfor kalles det reaksjoner, munker? Det er fordi vi reagerer med komplekse reaksjoner. Vi reagerer på primærsanseinntrykk, vi reagerer på følelser, vi reagerer på identifikasjoner, vi reagerer på andre reaksjoner og vi reagerer på den skjelnende bevisstheten. Derfor kalles det reaksjoner, fordi vi reagerer.

Og hvorfor kalles det skjelnende bevissthet, munker? Det er fordi vi skjelner. Vi skjelner mellom surt, bittert, skarpt, søtt, mildt, salt og usaltet. Derfor kalles det skjelnende bevissthet, fordi vi skjelner.

Når den edles elev som kjenner læren, ser dette, tenker han:

‘Akkurat nå blir jeg fortært av primærsanseinntrykkene. Jeg ble fortært av primærsanseinntrykkene tidligere også, akkurat slik jeg blir det nå. Hvis jeg fortsetter å nyte primærsanseinntrykkene, kommer de til å fortære meg i framtiden også, akkurat slik de gjør det nå.’

Når han har tenkt dette, bryr han seg ikke lenger om fortidens primærsanseinntrykk, han lengter ikke etter framtidens primærsanseinntrykk, og han slipper taket i øyeblikkets primærsanseinntrykk, han lar seg ikke beruse av dem, men gjør slutt på dem.

‘Akkurat nå blir jeg fortært av følelsene. Jeg ble fortært av følelsene tidligere også, akkurat slik jeg blir det nå. Hvis jeg fortsetter å nyte følelsene, kommer de til å fortære meg i framtiden også, akkurat slik de gjør det nå.’

Når han har tenkt dette, bryr han seg ikke lenger om fortidens følelser, han lengter ikke etter framtidens følelser, og han slipper taket i øyeblikkets følelser, han lar seg ikke beruse av dem, men gjør slutt på dem.

‘Akkurat nå blir jeg fortært av identifikasjonene … reaksjonene. Jeg ble fortært av reaksjonene tidligere også, akkurat slik jeg blir det nå. Hvis jeg fortsetter å nyte reaksjonene, kommer de til å fortære meg i framtiden også, akkurat slik de gjør det nå.’

Når han har tenkt dette, bryr han seg ikke lenger om fortidens reaksjoner, han lengter ikke etter framtidens reaksjoner, og han slipper taket i øyeblikkets reaksjoner, han lar seg ikke beruse av dem, men gjør slutt på dem.

‘Akkurat nå blir jeg fortært av den skjelnende bevisstheten. Jeg ble fortært av den skjelnende bevisstheten tidligere også, akkurat slik jeg blir det nå. Hvis jeg fortsetter å nyte den skjelnende bevisstheten, kommer de til å fortære meg i framtiden også, akkurat slik de gjør det nå.’

Når han har tenkt dette, bryr han seg ikke lenger om fortidens skjelnende bevissthet, han lengter ikke etter framtidens skjelnende bevissthet, og han slipper taket i øyeblikkets skjelnende bevissthet, han lar seg ikke beruse av dem, men gjør slutt på dem.

Hva mener dere, munker, er primærsanseinntrykkene varige eller uvarige?»

«Uvarige, Mester.»

«Det som er uvarig, gir det sorg eller glede?»

«Sorg, Mester.»

«Men det som gir sorg og som er uvarig og forgjengelig av natur, er det fornuftig å si at ‘dette er mitt’, ‘dette er meg’, ‘dette er mitt jeg’?»

«Nei, Mester.»

«Hva mener dere, munker, er følelser, identifikasjoner, reaksjoner og skjelnende bevissthet varige eller uvarige?»

«Uvarige, Mester.»

«Det som er uvarig, gir det sorg eller glede?»

«Sorg, Mester.»

«Men det som gir sorg og som er uvarig og forgjengelig av natur, er det fornuftig å si at ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt jeg’?»

«Nei, Mester.»

«Derfor bør vi si om alle primærsanseinntrykk, følelser, identifiksjoner, reaksjoner og bevissthet—de være seg nære eller fjerne, gode eller dårlige, fine eller grove, indre eller ytre, så vel i nåtid, fortid og framtid—‘dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke mitt jeg’. Da har vi visdom og ser disse tingene som de er.

Dette vil si, munker, at den edles elev legger fra seg, han samler ikke. Han frir seg, han involverer seg ikke. Han viser bort, han holder ikke fast. Han slukker, han tenner ikke.

Hva vil det si at han legger fra seg, han samler ikke? Han legger fra seg primærsanseinntrykkene og samler ikke på dem. Han legger fra seg følelsene … identifikasjonene … reaksjonene …den skjelnende bevisstheten, og samler ikke på dem. Hva vil det si at han frir seg og ikke involverer seg? Han frir seg fra primærsanseinntrykkene og involverer seg ikke i dem. Han frir seg fra følelsene … identifikasjonene … reaksjonene …den skjelnende bevisstheten, og involverer seg ikke i dem. Hva vil det si at han viser bort og ikke holder fast? Han viser bort primærsanseinntrykkene og holder ikke fast på dem. Han viser bort følelsene … identifikasjonene … reaksjonene …den skjelnende bevisstheten, og holder ikke fast på dem. Hva vil det si at han slukker og ikke tenner? Han slukker primærsanseinntrykkene og tenner dem ikke. Han slukker følelsene … identifikasjonene … reaksjonene …den skjelnende bevisstheten, og tenner dem ikke.

Når den edles elev som kjenner læren, ser det på denne måten, slipper han taket i primærsanseinntrykk … følelser … identifikasjoner … reaksjoner … den skjelnende bevisstheten. Når han slipper taket, kjølner lidenskapene og han blir fri. Han vet at han er fri og han vet at nå oppstår det ikke noe nytt, treningen er fullført, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.

Det vil si, munker, at munken verken legger fra seg eller samler, siden han er ferdig med å legge fra seg. Han verken frir seg eller involverer seg, siden han er ferdig med å fri seg. Han verke viser bort eller holder fast, siden han er ferdig med å vise bort. Han verken slukker eller tenner, siden han er ferdig med å slukke.

Hva er det han verken legger fra seg eller samler? Siden han er ferdig med å legge fra seg primærsanseinntrykkene, verken legger han dem fra seg eller samler dem. Siden han er ferdig med å legge fra seg følelsene … identifikasjonene … reaksjonene … den skjelnende bevisstheten, verken legger han den fra seg eller samler den. Hva er det han verken frir seg fra eller involverer seg i, siden han er ferdig med å legge fra seg? Siden han er ferdig med å fri seg fra primærsanseinntrykkene, verken frir han seg fra dem eller involverer seg i dem. Siden han er ferdig med å fri seg fra følelsene … identifikasjonene … reaksjonene … den skjelnende bevisstheten, verken frir han seg fra den eller involverer seg i den. Hva er det han verken viser bort eller holder fast, siden han er ferdig med å fri seg? Siden han er ferdig med å vise bort primærsanseinntrykkene, verken viser han dem bort eller holder dem fast. Siden han er ferdig med å vise bort følelsene … identifikasjonene … reaksjonene … den skjelnende bevisstheten, verken viser han den bort eller holder den fast. Hva er det han verken tenner eller slukker, siden han er ferdig med å vise bort? Siden han er ferdig med å slukke primærsanseinntrykkene, verken tenner eller slukker han dem. Siden han er ferdig med å slukke følelsene … identifikasjonene … reaksjonene … den skjelnende bevisstheten, verken tenner eller slukker han den. Og siden han er ferdig med å slukke, er sinnet hans så fritt at alle guder med Indra, Brahma og Herren lovpriser ham selv langt borte fra:Vi bøyer oss for deg, du edle menneske!

Vi bøyer oss for deg,
du fremste blant mennesker,
selv om vi slett ikke forstår
de dype tankene du har.»