Tekster fordelt etter tema

Kapitlet om personlighetsfaktorer

Om personlighetsfaktore

22.82. Fullmånenatten

En gang da Mesteren var i Savatthi, holdt han til i Migaras mors paviljong i Østparken sammen med en stor forsamling munker. En fullmånenatt den femtende i måneden satt han utendørs omgitt av munkeforsamlingen. Da reiste en munk seg, la kappen over den ene skulderen, hilste Mesteren med håndflatene lagt mot hverandre og sa:

«Jeg vil gjerne spørre deg om noe, hvis du tillater det, Mester.»

«Sett deg ned igjen, munk, og spør om hva du vil.»

«Ja vel, Mester,» svarte munken og satte seg. Så sa han:

«De fem involveringsgruppene, Mester, er ikke det forminvolveringsgruppen, følelsesinvolveringsgruppen, identifikasjonsinvolveringsgruppen, reaksjonsinvolveringsgruppen og bevissthetsinvolveringsgruppen?»

«Jo, det er disse som er de fem involveringsgruppene, munk.»

«Hva er grunnlaget for disse fem involveringsgruppene, Mester?»

«Det er begjæret som er grunnlaget for disse fem involveringsgruppene, munk.»

«Er denne involveringen det samme som de fem involveringsgruppene, Mester, eller er den noe annet enn de fem involveringsgruppene?»

«Denne involveringen er verken det samme som de fem involveringsgruppene eller noe annet enn dem, munk. Det er det lidenskapelige begjæret som er involveringen.»

Munken takket for svaret og stilte et nytt spørsmål:

«Kan det finnes det en kjerne av lidenskapelig begjær i de fem involveringsgruppene, Mester?»

«Det kan finnes, munk,» svarte Mesteren. «Det kan tenkes at en munk tenker at han i framtiden gjerne vil oppleve de eller de primærsanseinntrykkene i framtiden, de eller de følelsene, de eller de identifikasjonene, de eller de reaksjonene eller de eller de bevissthetstilstandene. På den måten kan det finnes en kjerne av lidenskapelig begjær i de fem involveringsgruppene.»

Munken takket for svaret og stilte et nytt spørsmål:

«Hvorfor blir disse gruppene kalt grupper, Mester?»

«Det som kalles formgruppen eller gruppen av primærsanseinntrykk, omfatter alle primærsanseinntrykk i fortid, framtid og nåtid, de være seg indre eller ytre, grove eller subtile, gode eller dårlige, nære eller fjerne. På samme måten er det med gruppen av følelser, identifikasjoner, reaksjoner eller bevissthetstilstander. De omfatter alle disse i fortid, framtid og nåtid, de være seg indre eller ytre, grove eller subtile, gode eller dårlige, nære eller fjerne, munk.»

Munken takket for svaret og stilte et nytt spørsmål:

«Hva er årsaken, hva er betingelsen for at forminvolveringsgruppen blir betegnet som forminvolveringsgruppe, at følelsesinvolveringsgruppen blir betegnet som følelsesinvolveringsgruppe, at identifikasjonsinvolveringsgruppen blir betegnet som identifikasjonsinvolveringsgruppe, at reaksjonsinvolveringsgruppen blir betegnet som reaksjonsinvolveringsgruppe og at bevissthetsinvolveringsgruppen blir betegnet som bevissthetsinvolveringsgruppe, Mester?»

«De fire grunnegenskapene er årsaken og betingelsen for at forminvolveringsgruppen blir betegnet som forminvolveringsgruppe. Persepsjonene er årsaken og betingelsen for at følelsesinvolveringsgruppen blir betegnet som følelsesinvolveringsgruppe. Persepsjonene er årsaken og betingelsen for at identifikasjonsinvolveringsgruppen blir betegnet som identifikasjonsinvolveringsgruppe. Persepsjonene er årsaken og betingelsen for at reaksjonsinvolveringsgruppen blir betegnet som reaksjonsinvolveringsgruppe. Splittelsen i objekt og subjekt er årsaken og betingelsen for at bevissthetsinvolveringsgruppen blir betegnet som bevissthetsinvolveringsgruppe, munk.»

Munken takket for svaret og stilte et nytt spørsmål:

«Hvordan er personlighetsteorier, Mester?»

«Et vanlig menneske, en person som ikke har fått opplæring, som ikke har møtt en edel person, og som heller ikke kjenner eller har fått opplæring i de edles lære, som ikke har møtt en opphøyd person, og som heller ikke kjenner eller har fått opplæring i de opphøydes lære, betrakter form, eller primærsanseinntrykk, som sitt selv, eller han mener at selvet har form, at formen er i selvet eller at selvet er i formen. Han betrakter følelsene som sitt selv, eller han mener at følelsene har form, at følelsene er i selvet eller at selvet er i følelsene. Han betrakter identifikasjoner som sitt selv, eller han mener at selvet har identifikasjoner, at identifikasjonene er i selvet eller at selvet er i identifikasjonene. Han betrakter reaksjoner som sitt selv, eller han mener at selvet har reaksjoner, at reaksjonene er i selvet eller at selvet er i reaksjonene. Og han betrakter bevisstheten som sitt selv, eller han mener at selvet har bevissthet, at bevisstheten er i selvet eller at selvet er i bevisstheten. Slik er personlighetsteoriene, munk.»

Munken takket for svaret og stilte et nytt spørsmål:

«Hvordan unngår man at det oppstår noen personlighetsteorier, Mester?»

«En som har fått opplæring, en som er elev av de edle, som har møtt edle personer, som har god kjennskap til de opphøyde personers lære, som er vel bevandret i de opphøyde personers lære, betrakter ikke form som sitt selv, og han mener ikke at selvet har form, at formen er i selvet eller at selvet er i formen. Han betrakter ikke følelsene som sitt selv, og han mener ikke at følelsene har form, at følelsene er i selvet eller at selvet er i følelsene. Han betrakter ikke identifikasjoner som sitt selv, og han mener ikke at selvet har identifikasjoner, at identifikasjonene er i selvet eller at selvet er i identifikasjonene. Han betrakter ikke reaksjoner som sitt selv, og han mener ikke at selvet har reaksjoner, at reaksjonene er i selvet eller at selvet er i reaksjonene. Og han betrakter ikke bevisstheten som sitt selv, og han mener ikke at selvet har bevissthet, at bevisstheten er i selvet eller at selvet er i bevisstheten. Slik unngår han at det oppstår noen personlighetsteorier, munk.»

Munken takket for svaret og stilte et nytt spørsmål:

«Hva er fordelene ved primærsanseinntrykkene, Mester? Hva er ulempene ved dem og hvordan frir man seg fra dem? Hva er fordelene ved følelsene … ved identifikasjonene … ved reaksjonene … ved den skjelnende bevisstheten? Hva er ulempene ved den og hvordan frir man seg fra den?»

«Fordelen ved primærsanseinntrykkene er den glede og lykke som de skaper. Ulempen ved primærsanseinntrykkene er at de er forgjengelige, utilfredsstillende og underlagt forandringenes lov. Man kan fri seg fra primærsanseinntrykkene ved å slippe taket i og fordrive lyster og lidenskaper. Fordelen ved følelsene … identifikasjonene … reaksjonene … den skjelnende bevisstheten er den glede og lykke som den skaper. Ulempen ved den skjelnende bevisstheten er at den er forgjengelig, utilfredsstillende og underlagt forandringenes lov. Man kan fri seg fra den skjelnende bevisstheten ved å slippe taket i den og fordrive lyster og lidenskaper.»

Munken takket for svaret og stilte et nytt spørsmål:

«Hvordan kan man vite, hvordan kan man se at det ikke finnes noen tendenser til stolthet over meg og mitt verken angående denne kroppen med sin bevissthet eller angående noen ytre ting, Mester?»

«Med sann visdom ser man som det er om alle primærsanseinntrykk i fortid, framtid og nåtid, de være seg indre eller ytre, grove eller subtile, gode eller dårlige, nære eller fjerne ‘dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke mitt jeg’. Med sann visdom ser man som det er om alle følelser … alle identifikasjoner … alle reaksjoner … all skjelnende bevissthet i fortid, framtid og nåtid, den være seg indre eller ytre, grov eller subtil, god eller dårlig, nær eller fjern ‘dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke mitt jeg’. Slik kan man vite, hvordan kan man se at det ikke finnes noen tendenser til stolthet over meg og mitt verken angående denne kroppen med sin bevissthet eller angående noen ytre ting, munk.»

Da var det en munk som tenkte som så:

«Da er altså verken primærsanseinntrykk, følelser, identifikasjoner, reaksjoner eller skjelnende bevissthet meg selv. Hvordan kan da handlinger som er begått av ikke-selv berøre meg selv?»

Mesteren forsto hva han tenkte, og sa:

«Nå kan det tenkes at en eller annen uvitende tosk blir ført på villspor av sitt eget begjær, vil overgå lærerens ord og tenker som så: ‘Da er altså verken primærsanseinntrykk, følelser, identifikasjoner, reaksjoner eller skjelnende bevissthet meg selv. Hvordan kan da handlinger som er begått av ikke-selv berøre meg selv?’ Men jeg har allerede besvart slike motspørsmål, munker!

Hva mener dere, munker, er primærsanseinntrykkene varige eller uvarige?»

«Uvarige, Mester.»

«Det som er uvarig, gir det sorg eller glede?»

«Sorg, Mester.»

«Men det som gir sorg og som er uvarig og forgjengelig av natur, er det fornuftig å si at ‘dette er mitt’, ‘dette er meg’, ‘dette er mitt jeg’?»

«Nei, Mester.»

«Hva mener dere, munker, er følelser, identifikasjoner, reaksjoner og skjelnende bevissthet varige eller uvarige?»

«Uvarige, Mester.»

«Det som er uvarig, gir det sorg eller glede?»

«Sorg, Mester.»

«Men det som gir sorg og som er uvarig og forgjengelig av natur, er det fornuftig å si at ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt jeg’?»

«Nei, Mester.»

«Derfor bør vi si om alle primærsanseinntrykk, følelser, identifiksjoner, reaksjoner og bevissthet—de være seg nære eller fjerne, gode eller dårlige, fine eller grove, indre eller ytre, så vel i nåtid, fortid og framtid—‘dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke mitt jeg’. Da har vi visdom og ser disse tingene som de er.

Når den edles elev ser disse tingene som de er, slipper han taket i alle former, følelser, identifikasjoner, reaksjoner og bevissthet. Når han slipper taket i dem, blir lengselen borte, og når lengselen blir borte, blir han fri. Han vet at han er fri og han vet at nå oppstår det ikke noe nytt, treningen er fullført, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.»