Tekster fordelt etter tema

Kapitlet om personlighetsfaktorer

Om personlighetsfaktore

22.85. Yamaka

En gang da Sariputta holdt til i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, fikk munken Yamaka denne feilaktige oppfatningen:

«Slik jeg forstår læren til han som har kommet fram til sannheten, kommer en munk som har fridd seg fra alle negative tendenser, til å bli helt borte når kroppen går i oppløsning, og han lever ikke videre etter døden.»

Flere munker fikk høre dette. De gikk bort til Yamaka, snakket høflig med ham litt og spurte så:

«Er det sant at du sier dette, Yamaka: Slik jeg forstår læren til han som har kommet fram til sannheten, kommer en munk som har fridd seg fra alle negative tendenser, til å bli helt borte når kroppen går i oppløsning, og han lever ikke videre etter døden.»

«Ja, det er riktig,» svarte Yamaka. «Det er slik jeg forstår Mesterens lære.»

«Snakk ikke slik, min venn! Ikke feilsiter Mesteren! Det er ikke bra å feilsitere Mesteren! For Mesteren ar ikke sagt at en munk som har fridd seg fra alle negative tendenser, kommer til å bli helt borte når kroppen går i oppløsning ikke lever videre etter døden!»

Men til tross for at de andre munkene snakket slik til ham, var han sta, holdt på sitt og gjentok:

«Slik jeg forstår læren til han som har kommet fram til sannheten, kommer en munk som har fridd seg fra alle negative tendenser, til å bli helt borte når kroppen går i oppløsning, og han lever ikke videre etter døden.»

Da de andre munkene ikke klarte å få ham fra denne feilaktige oppfatningen, reiste de seg, gikk bort til Sariputta og fortalte hva Yamaka hadde sagt.

«Det hadde vært fint om du ville gå bort til ham og hjelpe ham til bedre forståelse, Sariputta,» sa de.

Sariputta samtykket i taushet. Da kvelden kom, reiste han seg fra sitteplassen sin og gikk bort til Yamaka. De pratet litt høflig sammen før Sariputta satte seg og sa:

«Er det sant at du har kommet fram til en slik skadelig oppfatning at du sier: Slik jeg forstår læren til han som har kommet fram til sannheten, kommer en munk som har fridd seg fra alle negative tendenser, til å bli helt borte når kroppen går i oppløsning, og han lever ikke videre etter døden, Yamaka?»

«Ja, slik jeg forstår læren til han som har kommet fram til sannheten, kommer en munk som har fridd seg fra alle negative tendenser, til å bli helt borte når kroppen går i oppløsning, og han lever ikke videre etter døden.»

«Hva mener du om dette, Yamaka: er primærsanseinntrykkene varige eller uvarige?»

«Uvarige, min venn.»

«Det som er uvarig, gir det sorg eller glede?»

«Sorg, min venn.»

«Men det som gir sorg og som er uvarig og forgjengelig av natur, er det fornuftig å si at ‘dette er mitt’, ‘dette er meg’, ‘dette er mitt jeg’?»

«Nei.»

«Er følelser, identifikasjoner, reaksjoner og skjelnende bevissthet varige eller uvarige?»

«Uvarige.»

«Det som er uvarig, gir det sorg eller glede?»

«Sorg.»

«Men det som gir sorg og som er uvarig og forgjengelig av natur, er det fornuftig å si at ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt jeg’?»

«Nei.»

«Derfor bør vi si om alle primærsanseinntrykk, følelser, identifiksjoner, reaksjoner og bevissthet—de være seg nære eller fjerne, gode eller dårlige, fine eller grove, indre eller ytre, så vel i nåtid, fortid og framtid—‘dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke mitt jeg’. Da har vi visdom og ser disse tingene som de er.

Når den edles elev ser disse tingene som de er, slipper han taket i alle former, følelser, identifikasjoner, reaksjoner og bevissthet. Når han slipper taket i dem, blir lengselen borte, og når lengselen blir borte, blir han fri. Han vet at han er fri og han vet at nå oppstår det ikke noe nytt, treningen er fullført, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.

«Hva mener du om dette, Yamaka: Betrakter du ham som er kommet fram til sannheten, som primærsanseinntrykk?»

«Nei, min venn, det gjør jeg ikke.»

«Hva mener du om dette, Yamaka: Betrakter du ham som er kommet fram til sannheten, som følelser … identifikasjoner … reaksjoner … skjelnende bevissthet?»

«Nei, min venn, det gjør jeg ikke.»

«Hva mener du om dette, Yamaka: Mener du at han som er kommet fram til sannheten, finnes i primærsanseinntrykkene?»

«Nei, min venn, det gjør jeg ikke.»

«Finnes han som er kommet fram til sannheten, utenfor primærsanseinntrykkene?»

«Nei, det gjør han ikke.»

«Finnes han som er kommet fram til sannheten, i følelsene … utenfor følelsene … i identifikasjonene … utenfor identifikasjonene … i reaksjonene … utenfor reaksjonene … i den skjelnende bevisstheten … utenfor den skjelnende bevisstheten?»

«Nei, det gjør han ikke.»

«Så hva mener du da om dette, Yamaka: Mener du at han som er kommet fram til sannheten, er primærsanseinntrykk … følelser … identifikasjoner … reaksjoner … skjelnende bevissthet?»

«Nei, det mener jeg ikke.»

«Mener du da at han som er kommet fram til sannheten, er uten primærsanseinntrykk … uten følelser … uten identifikasjoner … uten reaksjoner … uten skjelnende bevissthet?»

«Nei, det mener jeg ikke.»

«Men siden du ikke er i stand til å definere ham som er kommet fram til sannheten her i levende live, er det da særlig lurt av deg å påstå slik du gjør: ‘Slik jeg forstår læren til han som har kommet fram til sannheten, kommer en munk som har fridd seg fra alle negative tendenser, til å bli helt borte når kroppen går i oppløsning, og han lever ikke videre etter døden.’?»

«Nei, det var dumt av meg å hevde en slik feilaktig forestilling, min venn Sariputta. Men nå som jeg har hørt hva du har å si om dette, har jeg ikke lenger en slik feilaktig mening, for nå forstår jeg læren.»

«Hva vil du svare hvis noen spør deg hvor det blir av en munk som har fridd seg fra alle negative tendenser, etter at han er død og kroppen går i oppløsning, Yamaka?»

«Hvis noen spør meg om dette, vil jeg svare at primærsanseinntrykkene er forgjengelige, det som er forgjengelig, er utilfredsstillende, og det som er utilfredsstillende, har tatt slutt og er opphørt. Følelsene … identifikasjonene … reaksjonene … den skjelnende bevisstheten er forgjengelig, det som er forgjengelig, er utilfredsstillende, og det som er utilfredsstillende, har tatt slutt og er opphørt. Slik vil jeg svare hvis jeg får et slikt spørsmål, min venn.»

«Godt sagt, min venn! La meg fortelle deg en lignelse for å forklare dette bedre. Tenk deg en rik og velstående borger eller borgersønn som er omgitt av livvakter. Så er det en annen mann som ikke vil ham vel, men som vil påføre ham skade og drepe ham. Denne mannen innser at det ikke blir lett å ta livet av den rike borgeren, siden han er omgitt av livvakter. Derfor bestemmer han seg for å først å lure seg til tillit hos ham, og deretter drepe ham. Han går bort til denne borgeren og sier: ‘Jeg vil gjerne tjene deg, Herre!’ Borgeren tar ham i sin tjeneste, og morderen står tidlig opp, går sent til sengs, gjør alt han blir bedt om og fører vennlig tale. Borgeren får tillit til ham og regner ham som en venn, som en god venn han kan stole på. Etter at morderen på den måten har vunnet borgerens tillit, sniker han seg inn på ham og dreper ham med en skarp dolk.

Hva synes du om dette, Yamaka? Da denne mannen gikk bort til borgeren eller borgersønnen og sa: ‘Jeg vil gjerne tjene deg, Herre!’—var han ikke da allerede en morder? For borgeren visste jo ikke at han hadde en morder i huset. Og mens mannen sto tidlig opp, gikk sent til sengs, gjorde alt han blir bedt om og førte vennlig tale—var han ikke da allerede en morder? For borgeren visste jo ikke at han hadde en morder i huset. Og da mannen snek seg inn på borgeren og drepte ham med dolken, da var han virkelig morder, og borgeren ante ikke noe på forhånd.»

«Jo, det har du rett i, min venn.»

«Nettopp. Et vanlig menneske, en person som ikke har fått opplæring, som ikke har møtt en edel person, og som heller ikke kjenner eller har fått opplæring i de edles lære, som ikke har møtt en opphøyd person, og som heller ikke kjenner eller har fått opplæring i de opphøydes lære, betrakter primærsanseinntrykkene som sitt selv, eller han mener at selvet mottar primærsanseinntrykk, at primærsanseinntrykkene er i selvet eller at selvet er i primærsanseinntrykkene. Han betrakter følelsene som sitt selv, at følelsene er ham selv, at følelsene er i selvet eller at selvet er i følelsene … han betrakter identifikasjoner … reaksjoner … den skjelnende bevisstheten som sitt selv, eller han mener at selvet har bevissthet, at bevisstheten er i selvet eller at selvet er i bevisstheten.

Han forstår ikke som det er at de forgjengelige primærsanseinntrykkene er forgjengelige, han forstår ikke at de forgjengelige følelsene … identifikasjonene … reaksjonene er forgjengelige, og han forstår heller ikke som det er at den forgjengelige skjelnende bevisstheten er forgjengelig.

Han forstår ikke som det er at primærsanseinntrykkene medfører lidelse, at følelsene … identifikasjonene … reaksjonene medfører lidelse, og han forstår heller ikke som det er at den skjelnende bevisstheten medfører lidelse.

Han forstår ikke som det er at han ikke eier primærsanseinntrykkene, han forstår ikke som det er at han ikke eier følelsene … identifikasjonene … reaksjonene, og han forstår heller ikke som det er at han ikke eier den skjelnende bevisstheten.

Han forstår ikke som det er at primærsanseinntrykkene er sammensatt, at følelsene er sammensatt, at identifikasjonene … reaksjonene er sammensatt, og han forstår heller ikke som det er at den skjelnende bevisstheten er sammensatt.

Han forstår ikke som det er at primærsanseinntrykkene er en morder, at følelsene er en morder, at identifikasjonene … reaksjonene er en morder, og han forstår heller ikke som det er at den skjelnende bevisstheten er en morder

Derfor klamrer han seg til primærsanseinntrykkene, binder seg til dem og involverer seg i dem og mener at de er ham selv. Han klamrer seg til følelsene … identifikasjonene … reaksjonene … den skjelnende bevisstheten, binder seg til den og involverer seg i den og mener at den er ham selv. Når han klamrer seg til de fem involveringsgruppene på denne måten, binder seg til dem og involverer seg i dem, vil dette gi ham lidelse i lang tid framover.

En som har fått opplæring, en som er elev av de edle, som har møtt edle personer, som har god kjennskap til de opphøyde personers lære, som er vel bevandret i de opphøyde personers lære, betrakter ikke primærsanseinntrykkene som sitt selv, og han mener ikke at selvet mottar primærsanseinntrykkene, at formen er i selvet eller at selvet er i primærsanseinntrykkene. Når denne formen forandrer seg og blir annerledes, fører det ikke til sorg, jammer, smerte, tungsinn eller klager. Slik unngår man involveringer og angst, munker. Han betrakter ikke følelsene som sitt selv, og han mener ikke at følelsene har form, at følelsene er i selvet eller at selvet er i følelsene … han betrakter ikke identifikasjoner … reaksjoner … den skjelnende bevisstheten som sitt selv og han mener ikke at selvet har bevissthet, at bevisstheten er i selvet eller at selvet er i bevisstheten.

Han forstår det som det er at de forgjengelige primærsanseinntrykkene er forgjengelige, han forstår at de forgjengelige følelsene … identifikasjonene … reaksjonene er forgjengelige, og han forstår også som det er at den forgjengelige skjelnende bevisstheten er forgjengelig.

Han forstår det som det er at primærsanseinntrykkene medfører lidelse, at følelsene … identifikasjonene … reaksjonene medfører lidelse, og han forstår også som det er at den skjelnende bevisstheten medfører lidelse.

Han forstår det som det er at han ikke eier primærsanseinntrykkene, han forstår det som det er at han ikke eier følelsene … identifikasjonene … reaksjonene, og han forstår det også som det er at han ikke eier den skjelnende bevisstheten.

Han forstår det som det er at primærsanseinntrykkene er sammensatt, at følelsene er sammensatt, at identifikasjonene … reaksjonene er sammensatt, og han forstår det også som det er at den skjelnende bevisstheten er sammensatt.

Han forstår det som det er at primærsanseinntrykkene er en morder, at følelsene er en morder, at identifikasjonene … reaksjonene er en morder, og han forstår det også som det er at den skjelnende bevisstheten er en morder

Derfor klamrer han seg ikke til primærsanseinntrykkene, binder seg ikke til dem og involverer seg ikke i dem og mener ikke at de er ham selv. Han klamrer seg ikke til følelsene … identifikasjonene … reaksjonene … den skjelnende bevisstheten, binder seg ikke til den og involverer seg ikke i den og mener ikke at den er ham selv. Når han verken klamrer seg til de fem involveringsgruppene på denne måten, binder seg til dem eller involverer seg i dem, vil dette være ham til glede og nytte i lang tid framover.»

«Nettopp, min venn Sariputta. Slik er det med dem som har venner og kolleger like medfølende som deg, som vil dem vel og gir dem gode råd og veiledninger. Nå som jeg har hørt dine veiledninger og din undervisning i læren, er sinnet mitt blitt befridd for alle negative tendenser.»