Tekster fordelt etter tema

Kapitlet om personlighetsfaktorer

Samtaler med Sariputta

28.6. Uendelig bevissthet

En gang var Sariputta i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi. Tidlig en morgen sto han opp, tok kappe og bolle og gikk inn til byen for å motta matgaver. Etter at han hadde gått matrunden og var ferdig med å spise, gikk han til Blindmannskogen og satte seg under et tre for å være der resten av dagen.

Utpå kvelden reiste Sariputta seg fra sin ensomme meditasjon og gikk til Anathapindikas park Jetalunden. Ananda så at han kom, og sa til ham:

«Du ser så glad ut, min venn Sariputta. Ansiktet ditt liksom lyser av ren glede. Hva er det du har gjort?»

«Jeg la rommets uendelighet bak meg og så at bevisstheten er uendelig, så jeg gikk inn på bevissthetens uendelighet. Men da tenker jeg ikke at det er jeg som går inn på bevissthetens uendelighet, at det er jeg som går inn på bevissthetens uendelighet eller at det er jeg som har reist meg fra bevissthetens uendelighet.»

«Den ærverdige Sariputta har allerede lenge vært helt fri for alle tendenser til å tenke ‘meg’ og ‘mitt’. Det er derfor han ikke tenker ‘det er jeg som går inn på bevissthetens uendelighet, at det er jeg som går inn på bevissthetens uendelighet eller at det er jeg som har reist meg fra bevissthetens uendelighet.’»