Tekster fordelt etter tema 3

Boken med vers

Samtaler i Kosala

1. De som er unge

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, kom kong Pasenadi av Kosala bort til ham. De snakket høflig sammen litt før kongen satte seg ned hos Mesteren. Så sa kongen:

«Er det så at du har oppnådd den fullkomne oppvåkning ved egen hjelp, Gotama?»

«Hvis det med rette skal kunne sies om noen at han har oppnådd den fullkomne oppvåkning ved egen hjelp, store konge, så kan det med rette sies om meg. Jeg har oppnådd fullkommen oppvåkning ved egen hjelp.»

«Jeg har stilt samme spørsmål til flere andre filosofer og brahmaner som underviser flokker av tilhengere, Gotama, som Purana Kassapa, Makkhali Gosala, Nigantha Nataputta, Sañcaya Belatthiputta, Pakudha Kaccayana og Ajita med hårkappa, og ingen av dem gjør krav på å ha oppnådd fullkommen oppvåkning ved egen hjelp. Hvordan kan da du si dette, Gotama, du som er ung av alder og som nylig har forlatt hjemmet?»

«Det er fire ting man ikke bør se ned på eller forakte selv om de er unge, store konge. Hvilke fire? En adelsmann bør man ikke se ned på eller forakte selv om han er ung. En slange bør man ikke se ned på eller forakte selv om den er ung. En brennende ild bør man ikke se ned på eller forakte selv om den er ung. Og en munk bør man heller ikke se ned på eller forakte selv om han er ung, store konge.»

Da Mesteren hadde sagt dette, føyde han til disse versene:

«En adelsmann med godt ry, en mann av edel familie,
bør man ikke forakte eller krenke, selv om han er ung.
Når han først er blitt voksen og har blitt en mektig leder,
kan det hende han kommer rasende tilbake
og tar en fryktelig hevn med all sin krigsmakt.
Derfor bør den som har livet kjært
vise ham den respekt han har krav på.

Når man får øye på en slange,
det være seg i skogen eller landsbyen,
bør man ikke forakte den, selv om den er ung.
Giftige slanger ferdes høyt og lavt,
og det er mange forskjellige slag av dem.
De kan plutselig bite kvinner, menn og barn.
Derfor bør den som har livet kjært
vise dem den respekt de har krav på.

Ilden forsyner seg grådig
og fortærer alt under svarte røykskyer.
Så den bør man ikke forakte og overse
selv om den er liten og ung.
Hvis ilden først får næring,
kan den vokse og bli uhorvelig stor.
Den kan bite både menn, kvinner og barn.
Derfor bør den som har livet kjært
vise ilden den respekt den har krav på.

Men om skogen brenner opp
og ligger svartsvidd tilbake,
så skyter nye skudd og spirer opp
etter at det har gått en tid.

Men den som blir svidd av en munk
som lever i samsvar med de etiske reglene,
kan se forgjeves etter avkom og arvinger.
Barnløs og uten arvinger visner han hen
som en palme som er rykket opp med roten.

Derfor bør den som er klok
og har omtanke for sitt eget beste,
omgås rett og sømmelig med
adelsmenn, slanger, ild og munker.»

Da Mesteren hadde sagt dette, utbrøt kong Pasenadi av Kosala:

«Utmerket, Mester, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart læren på mange måter, Mester. Nå tar jeg tilflukt i deg, Mester, i læren og i munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Mester, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever.»