Tekster fordelt etter tema 3

Boken med vers

Samtaler i Kosala

19. Bruk rikdommen med fornuft

En dag i Savatthi kom kong Pasenadi på besøk til Mesteren ved middagstid.

«Hvorfor kommer du på denne tiden av dagen, konge?» spurte Mesteren.

«En meget rik mann her i byen er nettopp død,» svarte kongen. «Han døde barnløs, og jeg har nettopp sørget for at hele formuen hans blir overført til slottet. Åtte millioner i gull, for ikke å snakke om alt sølvet! Men vet du hva denne millionæren pleide å spise? Sur velling fra i går! Han pleide å gå kledd i en loslitt kappe av hamp, og skulle han ut og reise, kjørte han bare i en råtten, gammel vogn med løvtak!»

«Ja, slik er det, konge. En gjerrig mann som har fått store rikdommer, bruker dem verken til glede for seg selv eller sine foreldre. Han bruker dem ikke til å glede kone og barn, tjenere og ansatte, venner og kolleger, og heller ikke til å glede filosofer og brahmaner, noe som kan stimulere til åndelig vekst og sikre ham en god framtid. Rikdommen hans blir ikke til nytte for noen, og før han vet ordet av det, blir de inndratt av konger eller røvere, ødelagt av ild eller flom eller overført til arvinger han ikke er glad i. Når rikdommen ikke blir brukt med fornuft, blir den ikke til nytte for noen, men går til spille, konge.

Det er som en vakker og fredelig innsjø med krystallklart og kjølig vann og innbydende strender som ligger langt ute i uveisomme strøk, konge. Ingen kommer og drikker av den, henter vann derfra, bader i den eller får brukt den på noe som helst vis. Slik er det også med rikdommene som ikke blir brukt med fornuft.

Men når en gavmild mann kommer til stor rikdom, konge, da bruker han den til nytte og glede for seg selv og sine foreldre, for kone og barn, tjenestefolk og ansatte, venner og kolleger, og han gir gaver til filosofer og brahmaner, noe som stimulerer til åndelig vekst og sikrer ham en god framtid. Han bruker rikdommen med fornuft, og den blir ikke inndratt av konger eller røvere, ødelagt av ild eller flom eller overført til arvinger han ikke er glad i. Dette er fornuftig bruk av rikdom og ikke sløsing, konge.

Det er som en vakker og fredelig innsjø med krystallklart og kjølig vann og innbydende strender som ligger i nærheten av en by eller en landsby, konge. Folk kommer og drikker av den, henter vann derfra og bader i den og har stor nytte og glede av den. Slik er det også med rikdommene som blir brukt med fornuft.

Som en kjølig innsjø i uveisomme strøk
der ingen mennesker kommer for å drikke
og innsjøen bare tørker inn til ingen nytte,
slik er rikdom for en smålig person.
Han nyter ikke godt av den selv
og han gleder heller ikke andre med den.

Når en klok og forstandig mann
vinner rikdom, nyter han den selv
og oppfyller sine forpliktelser med den.
Den edle og uklanderlige støtter sin familie,
og kommer siden til himmelen.»