Tekster fordelt etter tema 3

Boken med vers

Samtaler i Kosala

20. Den gjerrige rikmannen

En dag i Savatthi kom kong Pasenadi på besøk til Mesteren ved middagstid.

«Hvorfor kommer du på denne tiden av dagen, konge?» spurte Mesteren.

«En meget rik mann her i byen er nettopp død,» svarte kongen. «Han døde barnløs, og jeg har nettopp sørget for at hele formuen hans blir overført til slottet. Åtte millioner i gull, for ikke å snakke om alt sølvet! Men vet du hva denne millionæren pleide å spise? Sur velling fra i går! Han pleide å gå kledd i en loslitt kappe av hamp, og skulle han ut og reise, kjørte han bare i en råtten, gammel vogn med løvtak!»

«Ja, slik er det, konge. En gang for lenge siden ga denne rike mannen mat til paccekabuddhaen Taggarasikkhi.

‘Gi mat til eneboeren,’ sa han før han reiste seg og gikk. Men etterpå angret han på at han hadde gitt mat, og sa:

‘Det hadde vært bedre om slavene og arbeiderne fikk nyte godt av denne maten!’

Deretter drepte han sin brors eneste sønn for rikdommens skyld.

Siden han ga mat til paccekabuddhaen Taggarasikkhi, ble han som resultat av dette gjenfødt sju ganger til en lykkelig tilværelse i himmelen. Den samme handlingen førte til at han ble meget rik sju ganger her i Savatthi. Det at han angret på gaven i ettertid og sa at det hadde vært bedre om slavene og arbeiderne fikk nyte godt av maten, skapte en tendens i sinnet hans til å nekte seg god mat, gode klær, gode kjøretøyer og sansenytelser. Det at han drepte sin brors eneste sønn for rikdommens skyld, gjorde at han ble pint i helvete i mange hundre tusen år. Og videre førte det til at den sjuende formuen hans ble overført til slottet, siden han ikke hadde barn. Denne rike borgeren har brukt opp resultatene sin gode gjerning, og han har ikke opparbeidet seg noen nye gode gjerninger. I dag blir han pint i det store Roruva-helvetet, store konge.»

«Så nå er altså denne rikmannen blitt gjenfødt i det store Roruva-helvetet, Mester?»

«Ja, store konge. Det er han.

Du kan ikke ta med deg korn, sølv eller gull
eller noen andre eiendeler, og heller ikke
slaver, arbeidere eller håndverkere som arbeider for deg.
Når du går bort, må du legge alt dette fra deg.

Men det du selv har gjort,
det du har tenkt eller sagt,
det er din eiendom,
og det tar du med deg.

Det følger deg som en skygge.
Derfor bør du gjøre gode gjerninger,
samle dem opp til et framtidig liv.
Dette blir din grunnvoll i den neste verden.