I Savatthi kom kong Pasenadi av Kosala bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa han:

«Når bør vi gi gaver, Mester?»

«Når du blir glad i ditt indre over å gjøre det, store konge.»

«Når gir gavene store frukter, Mester?»

«Nå stiller du to meget forskjellige spørsmål, store konge. Gaver til moralske personer gir store frukter, noe gaver til umoralske personer ikke gjør, store konge. Derfor vil jeg stille deg et motspørsmål som du kan besvare som du vil.

Hva mener du om dette, store konge: Sett at det har blitt krig og du må stable en hær på beina. Så kommer det en ung adelsmann til deg. Han har ingen kamptrening og ingen erfaring, han er udugelig og har ingen våpentrening, han er en feig og lettskremt reddhare som helst vil rømme. Kan du bruke denne mannen eller en annen av hans sort?»

«Nei, Mester. Jeg vil ikke ha denne mannen eller en annen av hans sort.»

«Sett at det kommer en ung brahman, en ung borger, eller en ung arbeider som heller ikke han noen kamptrening eller erfaring, som heller ikke er dugelig eller har noen våpentrening, og som også er en feig og lettskremt reddhare som helst vil rømme. Kan du bruke denne mannen eller en annen av hans sort?»

«Nei, Mester. Slike folk kan jeg ikke bruke.»

«Men sett nå igjen at det har blitt krig og du må stable en hær på beina, store konge. Så kommer det en ung adelsmann til deg. Han har god kamptrening og god erfaring, han er dugelig og har god våpentrening, og han er ikke noen feig eller lettskremt reddhare som helst vil rømme. Kan du bruke denne mannen eller en annen av hans sort?»

«Ja, Mester. Slike folk kan jeg bruke.»

«Sett at det kommer en ung brahman, en ung borger, eller en ung arbeider som har god kamptrening og god erfaring, han er dugelig og har god våpentrening, og han er ikke noen feig eller lettskremt reddhare som helst vil rømme. Kan du bruke denne mannen eller en annen av hans sort?»

«Ja, Mester. Slike folk kan jeg bruke.»

«Slik er det også når en mann forlater hjemmet og går ut i hjemløshet, store konge. Uansett hva slags familie han kommer fra, så kvitter han seg med fem egenskaper og er i besittelse av fem egenskaper. En gave til en slik person gir store frukter.

Hvilke fem egenskaper er det han kvitter seg med? Han kvitter seg med sanselige lyster, ondskap, sløvhet og treghet, rastløshet og ubesluttsomhet. Disse fem egenskapene kvitter han seg med.

Og hvilke fem egenskaper er han i besittelse av? Han har moral som en utlært, han har konsentrasjon som en utlært, han har visdom som en utlært, han er frigjort som en utlært og han har den utlærtes kunnskap og innsikt i hva som fører til frigjøring. Disse fem egenskapene er han i besittelse av. En gave til en som har kvittet seg med disse fem egenskapene og som er i besittelse av disse fem egenskapene, gir store frukter.

I krigen vil kongen bruke en ung mann
som er sterk og som kan skyte med bue.
Han vil ikke bruke en feiging,
om enn han er av god familie.

På samme måte vil den som er vis,
ha respekt for en som er mild og tålmodig,
som lever et edelt liv basert på læren,
selv om han kommer fra usle kår.

Giverne bør bygge vakre boliger
der lærde mennesker kan bo,
grave brønner og rydde veier i krattet
så det blir lett å komme til dem.

Til rettskafne mennesker bør de gi mat og klær,
seng og bolig med glede i sinnet.
For på samme måte som en tordensky
tårner seg opp, svanger av regn, omkranset av lyn,
fyller høyland og daler med mengder av vann,
bør den vise, som har tillit og lærdom,
tilberede mat og dele ut til de fattige:

‘Gi, gi!’ roper han, full av glede.
Slik tordner han som et uvær
og flommen av gode gjerninger
skyller også over giveren.»