Tekster fordelt etter tema

Boken med vers

Samtaler med Mara

4.13. Steinsplinten

Slik har jeg hørt det:

En gang oppholdt Mesteren seg i hjorteparken Maddakucchi i Rajagaha. På den tiden var foten hans såret av en steinsplint. Mesteren var plaget av sterke smerter, av stikkende, skarpe, vonde og plagsomme smerter i kroppen. Men han holdt ut smertene med oppmerksomhet og klar forståelse, uten å la dem gå inn på seg. Han brettet kappen i fire lag og la seg oppmerksomt og med klar forståelse i løvestilling på høyre side, idet han støttet hodet med hånden og la den ene foten oppå den andre. Den onde Mara gikk bort til ham og sa:

«Ligger du her i ørska,
eller drømmer du om fagre ord?
Du kan vel ikke få mye ut av å ligge
her alene og bare sove?
Så hvorfor bare ligger du her
og ser så søvnig ut?»

Mesteren svarte:

«Jeg ligger ikke her i ørska,
og jeg drømmer ikke om fagre ord.
Jeg har funnet det jeg søkte,
og jeg er fri for alle sorger,
her jeg ligger alene.

Selv de som har fått brystet
gjennomboret av en pil
som raskt trenger inn i hjertet,
selv de får sove med pilen i brystet.
Så hvorfor skulle ikke jeg sove,
jeg som har trukket ut pilen?

Jeg er ikke redd når jeg er våken,
og jeg er heller ikke redd for å sove.
Jeg blir ikke plaget av noe
verken natt eller dag.

Jeg ser ikke noen fare
noe sted i verden.
Derfor kan jeg sove
med omsorg for alt lever.»

Da forsto Mara at Mesteren hadde gjennomskuet ham. Trist og nedslått forsvant han på flekken.