Tekster fordelt etter tema

Boken med vers

Samtaler med Mara

4.22. Samiddhi

En gang da Mesteren var hos sakyaene, holdt han til i Silavati. Munken Samiddhi var også der og praktiserte iherdig trening. Men mens han satt alene og mediterte, kom han til å tenke på dette:

«Jeg er virkelig heldig som har en fullkomment oppvåknet arahant som lærer! Dette er virkelig bra for meg! Jeg er virkelig heldig som har sluttet meg til en lære og en disiplin som er så godt forklart! Dette er virkelig bra for meg! Jeg er virkelig heldig som har slike gode moralske følgesvenner på veien, følgesvenner som praktiserer den samme gode lære! Dette er virkelig bra for meg!»

Den onde Mara forsto hva Samiddhi tenkte på. Han nærmet seg ham med mye skremmende støy og buldring så det var som om jorden skulle revne. Samiddhi gikk bort til Mesteren og fortalte dette. Men Mesteren sa:

«Jorden revner ikke, munk. Det var den onde Mara som kom for å forstyrre deg. Gå og fortsett å praktisere iherdig trening.»

«Ja vel, Mester,» svarte Samiddhi. Han reiste seg, tok høflig avskjed med Mesteren ved å gå medsols rundt ham og fortsatte sin trening. Han tenkte det samme han tidligere hadde tenkt, og den onde Mara merket det igjen. Så han kom tilbake med mye skremmende støy og buldring så det var som om jorden skulle revne. Men Samiddhi uttalte dette verset til ham:

«Jeg forlot hjemmet ut fra tillit
og gikk ut i hjemløshet.
Oppmerksomhet og visdom har våknet i meg
og sinnet har blitt godt konsentrert.
Skap så mange bilder du bare vil.
Meg skremmer du aldri.»

Da forsto Mara at munken hadde gjennomskuet ham. Trist og nedslått forsvant han på flekken.