Tekster fordelt etter tema

Boken med vers

Samtaler med Mara

4.23. Godhika

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren oppholdt seg ved Ekornforingsplassen i Bambuslunden i Rajagaha, holdt munken Godhika til ved Svartsteinen i skråningen av Seeråsen. Godhika praktiserte iherdig trening og oppnådde midlertidig frigjøring av sinnet, men så falt han tilbake fra denne midlertidige frigjøringen. Han praktiserte iherdig trening på nytt og oppnådde igjen en midlertidig frigjøring av sinnet, men falt tilbake fra den igjen. Det samme skjedde seks ganger. Så han begynte treningen for sjuende gang. Men så tenkte han:

«Seks ganger har jeg falt tilbake fra en midlertidig frigjøring av sinnet! Jeg kan visst like så godt støte kniven i meg!»

Den onde Mara merket hva han tenkte. Han gikk bort til Mesteren og sa:

«Du store helt, du store vismann,
du som gløder av berømmelse og krefter,
du som har lagt alt hat og all frykt bak deg –
jeg bøyer mitt hode for dine føtter.

En av dine elever, du store helt,
er nå blitt overveldet av tanker på døden.
Han tenker på døden og lengter etter den.
Bare du kan stanse ham, du strålende!

For hvordan kan en av dine elever
som har glede av din lære, Mester,
men som ikke har nådd fram til målet,
ta sitt eget liv, du berømte?»

I samme øyeblikk støtte Godhika kniven helt inn. Men Mesteren forsto at det var den onde Mara som talte, og svarte ham slik:

«Slik handler de kloke
som ikke klamrer seg til livet.
Godhika har rykket opp begjæret med roten
og oppnådd det endelige nibbana.»

Så vendte Mesteren seg mot munkene og sa:

«Kom, så går vi til Svartsteinen i skråningen av Seeråsen, munker, der Godhika har tatt livet av seg med en kniv.»

«Ja vel, Mester,» svarte munkene.

Så gikk Mesteren sammen med mange munker til Svartsteinen i skråningen av Seeråsen. Da de nærmet seg, fikk Mesteren se Godhika ligge livløs på senga si. Akkurat da var det noe som så ut som en mørk røyksky som beveget seg mot øst, mot vest, mot nord, mot sør, oppover og nedover og rundt omkring.

Mesteren vendte seg mot munkene og sa:

«Kan dere se dette som ser ut som en mørk røyksky, og som beveger seg mot øst, mot vest, mot nord, mot sør, oppover og nedover og rundt omkring, munker?»

«Ja, Mester.»

«Det er den onde Mara som leter etter Godhikas bevissthet og lurer på hvor Godhikas bevissthet har slått seg ned. Men Godhikas bevissthet har ikke slått seg ned noe sted, munker, for Godhika har oppnådd det endelige nibbana.»

Da tok den onde Mara en harpe av lyst beluvatre, nærmet seg Mesteren og sang:

«Jeg leter forgjeves overalt,
både opp og ned og rundt omkring.
Hvor har det blitt av Godhika?»

Mesteren svarte:

«Den kloke, som har funnet mot
og som alltid liker å meditere
iherdig både natt og dag,
og som ikke klamrer seg til livet,

har beseiret dødens hær.
Han kommer ikke tilbake til noen ny tilværelse.
Godhika har rykket opp begjæret med roten
og oppnådd det endelige nibbana»

Men ånden ble trist og lei seg.
Nedslått lot han harpen
synke fra armkroken
og forsvant på flekken.