Tekster fordelt etter tema

Boken med vers

Samtaler med Mara

4.24. Sju år

Slik har jeg hørt det:

En gang Mesteren var i Uruvela, satt han under geitepasserens mangotre ved bredden av elven Nerañjara i Uruvela. Da hadde den onde Mara fotfulgt Mesteren i sju år og speidet etter feil hos ham uten å finne noen. Den onde Mara gikk bort til Mesteren og sa:

«Sitter du i skogen og mediterer
fordi du er lei deg?
Sørger du over tap av eiendom,
eller lenger du etter å bli rik?

Har du begått noen overtredelse i landsbyen?
Hvorfor skaffer du deg ikke venner blant folk?
Er det ingen som vil være venner med deg?»

Mesteren svarte:

«Jeg har rykket opp alle sorgens røtter.
Jeg mediterer uten overtredelser og sorger.
Jeg har skåret over alle lengsler etter ny tilblivelse.
Så jeg mediterer uten negative tendenser,
du venn av de giddesløse!»

Mara:

«Det som folk tror de eier,
og de som sier de eier det –
hvis du tenker på dette,
slipper du ikke unna, munk!»

Mesteren:

«Det de snakker om, er ikke mitt,
og jeg er ikke en som sier noe slikt.
Dermed kan du vite, du onde,
at du ikke kan se den veien jeg går.»

Mara:

«Hvis du har våknet opp til en vei
som fører til fred og til ikke-død,
så gå den veien alene!
Hvorfor skal du undervise andre?»

Mesteren:

«Mennesker som søker å komme over
til der hvor døden ikke finnes,
stiller spørsmål, og da forteller jeg
om sannheten uten involveringer.»

«Tenk deg en lotusdam i nærheten av en by eller landsby, Mester. I dammen lever det ei krabbe. Så kommer det noen gutter og jenter fra byen eller landsbyen bort til lotusdammen. Der hopper de ut i vannet, griper krabben og løfter den opp på tørt land. Og samme hvor krabben prøver å strekke fram ei klo, så slår guttene og jentene den med stokker, steiner og potteskår, så kloa blir klippet og knust. Og etter at krabben har fått knust alle klørne sine, klarer den ikke lenger å komme ut i dammen igjen. På samme måte har du klippet og knust alle mine vrangforestillinger, sprell og knep. Etter dette kommer jeg nok ikke til å oppsøke deg for å yppe til debatt, Mester.»

Og i sin dype skuffelse uttalte Mara disse versene:

«Ei kråke fløy rundt en stein
fordi den lignet på fett
og lurte på om det var
noe godt å få, noe som smakte bra.

Men kråka fant ikke noe som smakte,
så den fløy skuffet bort igjen.
På samme måte som kråka ble skuffet
da den hakket forgjeves
på det som viste seg å være en stein,
drar jeg skuffet bort fra Gotama.»

Da den onde Mara hadde sagt disse versene til Mesteren, forlot han ham og satte seg ned på marken et stykke bortenfor. Der ble han sittende taus og skamfull med hengende skuldrer og hode mens han rotet i jorda med en pinne.