(Fortsettelse fra foregående tekst.)

Da gikk Maras døtre, Begjær, Misnøye og Lidenskap bort til ham og sa:

«Hvorfor er du så trist, far?
Hvem har gjort at du er så lei?
Vi skal fange ham i lidenskapens snarer
slik en elefant blir fanget i skogen,
og føre ham hit til deg som din slave.»

Mara svarte:

«Det er ikke lett å binde en arahant,
en som er lykkelig, i lidenskapens snarer.
Han unnslipper Maras herredømme!
Det er derfor jeg er så ulykkelig!»

Maras døtre, Begjær, Misnøye og Lidenskap gikk bort til Mesteren og sa:

«Vi bøyer oss for dine føtter, munk.»

Men Mesteren brydde seg ikke om dem, for han var fullstendig fri fra alle slags involveringer.

Da gikk Maras døtre, Begjær, Misnøye og Lidenskap litt til siden og rådslo med hverandre:

«Menn har forskjellig smak. Enn om vi nå tok form som hundre unge piker?»

Dette gjorde de. Deretter gikk de bort til Mesteren og sa:

«Vi bøyer oss for dine føtter, munk.»

Men Mesteren brydde seg ikke om dem, for han var fullstendig fri fra alle slags involveringer.

Da gikk Maras døtre, Begjær, Misnøye og Lidenskap litt til siden og rådslo med hverandre:

«Menn har forskjellig smak. Enn om vi nå tok form som hundre piker som ennå ikke har fått barn?»

Dette gjorde de. Deretter gikk de bort til Mesteren og sa:

«Vi bøyer oss for dine føtter, munk.»

Men Mesteren brydde seg ikke om dem, for han var fullstendig fri fra alle slags involveringer.

Da gikk Maras døtre, Begjær, Misnøye og Lidenskap litt til siden og rådslo med hverandre:

«Menn har forskjellig smak. Enn om vi nå tok form som hundre kvinner som bare har født ett barn?»

Dette gjorde de. Deretter gikk de bort til Mesteren og sa:

«Vi bøyer oss for dine føtter, munk.»

Men Mesteren brydde seg ikke om dem, for han var fullstendig fri fra alle slags involveringer.

Da gikk Maras døtre, Begjær, Misnøye og Lidenskap litt til siden og rådslo med hverandre:

«Menn har forskjellig smak. Enn om vi nå tok form som hundre kvinner som har født to barn?»

Dette gjorde de. Deretter gikk de bort til Mesteren og sa:

«Vi bøyer oss for dine føtter, munk.»

Men Mesteren brydde seg ikke om dem, for han var fullstendig fri fra alle slags involveringer.

Da gikk Maras døtre, Begjær, Misnøye og Lidenskap litt til siden og rådslo med hverandre:

«Menn har forskjellig smak. Enn om vi nå tok form som hundre middelaldrende kvinner?»

Dette gjorde de. Deretter gikk de bort til Mesteren og sa:

«Vi bøyer oss for dine føtter, munk.»

Men Mesteren brydde seg ikke om dem, for han var fullstendig fri fra alle slags involveringer.

Da gikk Maras døtre, Begjær, Misnøye og Lidenskap litt til siden og rådslo med hverandre:

«Menn har forskjellig smak. Enn om vi nå tok form som hundre eldre kvinner?»

Dette gjorde de. Deretter gikk de bort til Mesteren og sa:

«Vi bøyer oss for dine føtter, munk.»

Men Mesteren brydde seg ikke om dem, for han var fullstendig fri fra alle slags involveringer.

Da gikk Maras døtre, Begjær, Misnøye og Lidenskap litt til siden og rådslo med hverandre:

«Det var nok sant som far sa med dette verset:

‘Det er ikke lett å binde en arahant,
en som er lykkelig, i lidenskapens snarer.
Han unnslipper Maras herredømme!
Det er derfor jeg er så ulykkelig!’

Hadde vi iført oss slike skikkelser og nærmet oss en asket eller brahman som ikke var fri for begjær, ville enten hjertet hans ha bristet, han ville ha spydd varmt blod eller han ville ha blitt gal. Han ville ha tørket inn og visnet som et avskåret sivstrå.»

Maras døtre, Begjær, Misnøye og Lidenskap gikk bort til Mesteren igjen. Maras datter Begjær gikk fram for ham og sa:

«Sitter du i skogen og mediterer
fordi du er lei deg?
Sørger du over tap av eiendom,
eller lenger du etter å bli rik?

Har du begått noen overtredelse i landsbyen?
Hvorfor skaffer du deg ikke venner blant folk?
Er det ingen som vil være venner med deg?»

Mesteren svarte:

«Jeg sitter alene og mediterer
fordi jeg har våknet til lykken.
Jeg har nådd målet
og har fred i mitt hjerte.

Jeg har beseiret hæren
av behagelige og tiltalende opplevelser.
Derfor søker jeg ikke venner blant folk.
Vennskap er ikke noe for meg.»

Maras datter Misnøye gikk fram for Mesteren og sa:

«Hvis en munk har krysset de fem flodene,
hvordan bør han trene igjen og igjen
for å krysse den sjette floden?
Hvordan skal han meditere
for å holde nytelsestrangen på avstand
slik at den ikke får taket på ham?»

Mesteren svarte:

«En munk bør trene igjen og igjen
med ro i kroppen og et frigjort sinn,
uten å gruble, men oppmerksom og fri.
Han bør ha innsikt i sannheten
og meditere uten å forfølge tankemønstrene.

Han bør ikke hisse seg opp, ikke være sløv
og ikke dvele ved minner.
Slik krysser han de fem flodene samt den sjette.
Slik skal han meditere
for å holde nytelsestrangen på avstand
slik at den ikke får taket på ham.»

Maras datter Lidenskap gikk fram for Mesteren og sa:

«Han har skåret over begjæret
og vandrer omgitt av store skarer.
Det er sikkert mange som følger ham
ut fra tillit. Mange mennesker
følger ham ut i hjemløshet.
Han vil føre dem bort
forbi dødens konge.»

Mesteren svarte:

«Store helter og de som har nådd fram til sannhet
er ledere i kraft av sitt gode budskap.
Hvordan kan du i din misunnelse
gjøre med dem som forstår
og som blir ledet av læren?»

Maras tre døtre, Begjær, Misnøye og Lidenskap, gikk nå tilbake til sin far. Han så dem komme, og sa:

«Dere er nå dumme, også!
Dere kan like gjerne prøve å splitte
berget med en lotusstilk,
grave ut klippen med bare neglene,
prøve å bite over jern med tennene,
stange bort fjellet med bare hodet,
eller finne fotfeste i den dypeste avgrunn!
Dere vender slukøret tilbake fra Gotama
som om dere skulle ha støtt brystet mot en spiss påle!»

[Redaktørene satte inn følgende vers:]
De kom dit i glitter og prakt,
Begjær, Misnøye og Lidenskap.
Læremesteren feide dem bort
som bomullsdotter i vinden.