Tekster fordelt etter tema

Boken med vers

Samtaler med Mara

4.6. Slangen

Slik har jeg hørt det:

En gang oppholdt Mesteren seg ved Ekornforingsplassen i Bambuslunden i Rajagaha. Han satt ute under åpen himmel i nattemørket, og det falt noen regndråper på ham. Den onde Mara fikk lyst til å skremme ham og gi ham en skikkelig støkk, så han tok skikkelse av en enorm slange og gikk mot Mesteren. Kroppen var som en kano hogd ut av én trestamme. Hetten var som en stor flettverkskjerm og øynene var som store bronseskåler fra Kosala. Tunga spilte i munnen dens som torden og lyn, og åndedrettet hørtes ut som blåsebelgene til en smed. Men Mesteren forsto at det var den onde Mara og sa:

«Det er bra for en vismann å være alene
og lære å temme seg selv.
Han bør slippe taket i alt,
for det sømmer seg for slike som han.

En virkelig vismann som ferdes alene,
lar seg overhodet ikke skremme
av villdyr eller av slanger
eller insekter som stikker og biter.

La bare vinden hyle og jorden skjelve,
la alle slags vesener prøve å skremme ham.
La dem slynge piler mot hans bryst –
de oppvåknede kryper ikke i skjul for noen.»

Da forsto Mara at Mesteren hadde gjennomskuet ham. Trist og nedslått forsvant han på flekken.