Tekster fordelt etter tema

Kapitlet om de seks sansefelter

Samtaler med landsbyhøvdinger

42.8. Helvetestrusler er ikke veien å gå

En gang var Mesteren i Pavarikas mangolund i Nalanda. Da kom landsbyhøvdingen Asibandhakaputta bor til ham, hilste høflig og satte seg ned ved siden av han. Så sa han:

«Hvordan er den læren Nigantha Nataputta underviser elevene sine i, landsbyhøvding?»

«Nigantha Nataputta sier at alle som dreper levende vesener, havner i helvete, og alle som stjeler, begår seksuelle overtredelser og taler urett havner også i helvete. Enhver må ta konsekvensene av det han bruker mest tid på. Dette er Nigantha Nataputtas lære, Mester.»

«Men ifølge Nigantha Nataputtas lære vil ingen havne i helvete hvis det er slik at enhver må ta konsekvensene av det han bruker mest tid på. For hvordan er det, landsbyhøvding? Hvis en mann begår drap om dagen eller om natten eller på det ene eller det andre tidspunktet—hva er det i så fall han bruker mest tid på? Drepe eller ikke drepe?»

«Om en mann begår et drap av og til, så bruker han nå likevel mindre tid på å drepe enn på ikke å drepe, Mester.»

«Men hvis det da er slik at enhver må ta konsekvensene av det han bruker mest tid på, så vil da ifølge Nigantha Nataputtas lære ingen havne i helvete. Og på samme måte er det med en som stjeler, begår seksuelle overtredelser eller taler urett fra tid til annen. Hva bruker de mest tid på?»

«Om de gjør slike ting av og til, så tilbringer de nå likevel mest tid med ikke å gjøre slike ting, Mester.»

«Men hvis det da er som Nigantha Nataputta sier, at enhver må ta konsekvensene av det han bruker mest tid på, er det ingen som kommer til helvete.

Sett at en mann har tillit til læreren sin, og tror at alle som har drept, stjålet, begått seksuelle overtredelser eller talt urett, kommer til helvete, fordi læreren hans har sagt det. Da tenker han som så: ’Ja, men jeg har jo drept noen levende vesener. Da kommer jeg til helvete, for det sier læreren min!’ Så lenge han ikke klarer å fri seg fra en slik tanke og en slik oppfatning, opplever han da også et helvete. På samme måte er det hvis han tenker på at han kanskje har stjålet, begått seksuelle overtredelser eller talt urett. ’Da kommer jeg til helvete,’ tenker han, ’for det sier læreren min!’ Så lenge han ikke klarer å fri seg fra en slik tanke og en slik oppfatning, opplever han da også et helvete.

Men så står en som har nådd fram til sannheten, står i verden, landsbyhøvding, en lykkelig, ærverdig og fullkomment selvvåknet Mester med fullkommen visdom og atferd, en som kjenner verden, en uforlignelig trener for folk som kan trenes, guders og menneskers lærer, en våken Mester.

Mesteren kritiserer og fordømmer drap ved mange forskjellige anledninger og sier: ’la være å drepe’. Han kritiserer tyveri og sier: «la være å stjele’. Han kritiserer seksuelle overtredelser og sier: ’ikke begå seksuelle overtredelser’. Og han kritiserer urett tale og sier: ’ikke snakk urett’.

En mann som har tillit til denne læreren, tenker som så: ’Mesteren har kritisert og fordømt drap ved mange forskjellige anledninger, og han sier vi skal la være å drepe. Men jeg har drept det eller det levende vesenet. Det er ikke bra. Det er ikke slik det skal være, og jeg angrer på det, for det onde jeg har gjort, kan ikke gjøres om.’ Når han tenker, slik passer han for framtiden på at han ikke begår flere drap. Dermed slutter han å begå slike onde handlinger, og på den måten overvinner han ondskapen.

Samme tanker gjør han seg om tyveri, seksuelle overtredelser og urett tale, og han passer på at han for framtiden ikke gjør noe slikt igjen. Dermed slutter han å begå slike onde handlinger, og på den måten overvinner han ondskapen.

Han dreper ikke mer, stjeler ikke mer og begår ikke flere seksuelle overtredelser. Han lyver ikke mer, han baktaler ikke andre mer, han taler ikke flere sårende ord og han kaster ikke bort tiden på tomprat lenger, men avstår fra alt dette. Han er ikke lenger grådig, voldelig eller forvirret.

Den edles elev, som på denne måten er blitt fri fra grådighet, fri fra motvilje og som er uten forblindelse, som har oppmerksomhet og klar forståelse,—han fyller først den ene himmelretningen med vennlige tanker, likeledes den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Med tanke på alle levende vesener overalt fyller han hele verden med stor, opphøyd og grenseløs vennlighet, som er fri fra hat og motvilje.

Det er som om en dyktig hornblåser med største letthet lar hornet gjalle i alle retninger. Slik utvikler og dyrker han en vennlighet som virker frigjørende på sinnet, slik at den omfatter alt han gjør, uten unntak

På samme måten fyller han hele verden med medlidenhet og med glede på andres vegne,—og han fyller først den ene himmelretningen med sinnslikevekt, likeledes den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Med tanke på alle levende vesener overalt fyller han hele verden med stor, opphøyd og grenseløs medlidenhet, glede på andres vegne og sinnslikevekt, som er fri fra hat og motvilje.

Det er som om en dyktig hornblåser med største letthet lar hornet gjalle i alle retninger. Slik utvikler og dyrker han en medlidenhet, glede på andres vegne og sinnslikevekt som virker frigjørende på sinnet, slik at den omfatter alt han gjør, uten unntak.