Tekster fordelt etter tema

Det store kapitlet

Tekster om oppmerksomhetstrening

47.10. Strukturert og fri meditasjon

En morgen i Savatthi sto Ananda opp og klede på seg, tok bolle og kappe og gikk til et nonnekloster. Da han kom fram, satte han seg ned på en plass som sto klar. Flere av nonnene kom bort og hilste ham med respekt, og de satte seg ned ved siden av ham og sa:

—Det er mange nonner her som øver oppmerksomhet på de fire hovedområdene, Ananda, og som har dette i tankene hele tiden. De opplever gode resultater som gradvis blir enda bedre.

—Slik er det, søstre, slik er det. Enhver munk eller nonne som øver oppmerksomhet på de fire hovedområdene, og som har dette i tankene hele tiden, kan regne med å oppleve gode resultater som gradvis blir enda bedre.

Ananda fortsatte med å instruere, oppmuntre, glede og inspirere nonnene med ord om læren før han reiste seg og gikk ut i byen Savatthi for å motta matgaver. Da han hadde gått matrunden og hadde spist, gikk han bort til Mesteren, hilste ham med respekt og satte seg ned ved siden av ham. Så fortalte Ananda om sitt besøk i nonneklosteret. Mesteren sa:

—Slik er det, Ananda, slik er det. Enhver munk eller nonne som øver oppmerksomhet på de fire hovedområdene, og som har dette i tankene hele tiden, kan regne med å oppleve gode resultater som gradvis blir enda bedre.

Hvilke fire?

Sett at en munk gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, Ananda, og betrakter kroppen som kropp, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Når han således betrakter kroppen som kropp eller har kroppen som objekt, kan det oppstå ubehag i kroppen eller sløvhet i sinnet, eller sinnet kan bli distrahert av ytre ting. Da bør han rette tankene mot et emne som kan inngi tillit. Når han gjør det, blir bekymringene borte og han føler en glede som igjen fører til at kroppen faller til ro. Når kroppen faller til ro, vil han føle seg vel, og det blir lett å konsentrere tanken. Da tenker han: ’Nå har jeg oppnådd det jeg ønsket med å rette tankene mot dette emnet. Nå kan jeg slippe taket i det.’ Så slipper han taket i emnet, og tanken hans verken griper etter nye emner eller holder fast på gamle. Og han vet dette: ’Tankene mine verken griper etter nye emner eller holder fast på gamle. jeg er tilfreds og er oppmerksom på det som skjer i mitt indre.’

Og videre gir munken slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Når han således betrakter følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener, kan det oppstå ubehag i kroppen eller sløvhet i sinnet, eller sinnet kan bli distrahert av ytre ting. Da bør han rette tankene mot et emne som kan inngi tillit. Når han gjør det, blir bekymringene borte og han føler en glede som igjen fører til at kroppen faller til ro. Når kroppen faller til ro, vil han føle seg vel, og det blir lett å konsentrere tanken. Da tenker han: ’Nå har jeg oppnådd det jeg ønsket med å rette tankene mot dette emnet. Nå kan jeg slippe taket i det.’ Så slipper han taket i emnet, og tanken hans verken griper etter nye emner eller holder fast på gamle. Og han vet dette: ’Tankene mine verken griper etter nye emner eller holder fast på gamle. jeg er tilfreds og er oppmerksom på det som skjer i mitt indre.’

Dette er strukturert meditasjon, Ananda.

Og hva er fri meditasjon, Ananda? Munken retter ikke tankene mot noe spesielt ytre emne, og han vet dette: ’Tankene mine er ikke rettet mot noe ytre emne.’ Videre vet han: ’Sinnet mitt er fritt og uhindret og trenger ikke noen strukturering, verken på begynnelsen eller etterpå. Jeg betrakter kroppen som kropp, følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse—og jeg er lykkelig.’

Dette er fri meditasjon, Ananda. Så nå har jeg forklart dere både strukturert og fri meditasjon. Når har jeg gjort for dere det som en lærer kan gjøre for elevene sine når han har omtanke for dem og vil dem vel. her er trær å sitte under, Ananda, og her er ledige hytter. Øv meditasjon, Ananda, og ikke la anledningen gå fra dere, slik at dere ikke skal angre det etterpå—dette er det råd jeg har å gi dere.»

Slik talte Mesteren, og glad til sinns frydet Ananda seg over Mesterens ord.