I Savatthi. Tidlig en morgen kledde nonnen Gotami den magre på seg, tok kappe og bolle og gikk inn til Savatthi for å motta matgaver. Etter at hun hadde gått matrunden og var ferdig med måltidet, gikk hun til Blindmannskogen for å være der den dagen. Hun gikk inn i Blindmannskogen og satte seg under et tre. Den onde Mara fikk lyst til å skremme henne og gi henne en skikkelig støkk slik at hun ikke torde å meditere lenger, så han gikk bort til henne og sa:

«Sitter du her med tårer på kinn
som en mor som har mistet et barn?
Du som har gått alene ut i skogen,
burde vel heller søke en mann?»

Men Gotami den magre tenkte:

«Hvem er det som sier dette? Er det et menneske eller ikke et menneske? Det er nok den onde Mara som har fått lyst til å skremme meg og gi meg en skikkelig støkk slik at jeg ikke skal tore å meditere lenger.»

Og da hun forsto det var den onde Mara, sa hun:

«Jeg har kommet over tapet av mitt barn.
Jeg er ikke lenger interessert i menn.
Jeg verken sørger eller gråter,
og jeg er ikke redd for deg, min venn.

Jeg har overvunnet alle nytelser
og splittet det tette mørket.
Jeg har beseiret dødens hær
og har intet negativt i mitt sinn.»

Da forsto Mara at nonnen Gotami den magre hadde gjennomskuet ham. Trist og nedslått forsvant han på flekken.