Tekster fordelt etter tema

Det store kapitlet

Samtaler med Anuruddha

52.8. Lignelsen om Ganges

En gang oppholdt Anuruddha seg i huset ved salalatreet i Savatthi. Der henvendte han seg til munkene og sa:

«Elven Ganges renner østover, den har fall og helning mot øst. Hvis nå en stor flokk mennesker kom med spader og korger og sa at de skulle få Ganges til å renne vestover og gi den fall og helning mot vest, tror dere de ville klare det, venner?»

«Nei.»

«Hvorfor ikke?»

«Ganges renner jo østover, den har fall og helning mot øst. Det ville ikke være lett å vende den vestover og gi den fall og helning mot vest, samme hvor mye en stor flokk mennesker skulle slite og streve.»

Nettopp, venner. Slik er det. På samme måte er det med en munk som har brukt mye tid på å øve og praktisere oppmerksomhet på de fire hovedområdene.

Sett nå at konge og regjering, venner og kolleger, slekt og familie tilbød ham rikdommer og bønnfalt ham slik:

’Kom her, kjære! Hvorfor skal du kaste bort tiden i den gule kappen? Hvorfor går du rundt med tiggerbolle og glattraket hode? Vend tilbake til det verdslige liv, så kan du nyte rikdommens goder og bruke den til å gjøre gode gjerninger!’

Det er helt utenkelig at denne munken skulle gi opp treningen og vende tilbake til det verdslige liv hvis han har brukt mye tid på å øve og praktisere oppmerksomhet på de fire hovedområdene.

Hvorfor?

Det er helt utenkelig at et sinn som i lang tid har vært vendt mot løsrivelse, som har fall og helning mot løsrivelse, skulle vende tilbake til en lavere tilstand, venner.

Og hvilke fire hovedområder for oppmerksomheten er det han øver og praktiserer?

Han gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter kroppen som kropp, følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse.

Slik øver og praktiserer han oppmerksomhet på de fire hovedområdene.»