Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren var i Savatthi, henvendte han seg til munkene og sa:

"Munker!"

"Ja, Mester," svarte munkene.

Mesteren sa:

"Det var en gang en konge som het Arunava, munker. Hovedstaden i riket hans het Arunavati, og i nærheten av denne oppholdt det seg en arahant, en fullkomment oppvåknet Mester som het Sikhi. De to fremste elevene hans var Abhibhu og Sambhava.

En dag sa arahanten, den fullkomment oppvåknede Mester Sikhi til munken Abhibhu:

‘Kom, brahman, så drar vi til en brahma-verden. Vi rekker det før det er tid for mat.’

‘Ja vel, Mester,’ svarte Abhibhu, og like raskt som en kraftig mann bøyer eller strekker ut armen, forsvant de fra Arunavati og kom til syne i den brahma-verdenen. Og arahanten, den fullkomment oppvåknede Mester Sikhi sa til munken Abhibhu:

‘Kan du gi Brahma og følgesvennene hans undervisning i læren, Abhibhu?’

‘Det kan jeg, Mester,’ svarte Abhibhu, og dermed underviste, gledet, oppmuntret og inspirerte han Brahma og alle følgesvennene hans med ord om læren. Men da ble de sinte og irriterte, og de sa:

‘Dette var da temmelig spesielt! Hvordan kan denne eleven gi undervisning i læren når læreren hans er til stede?’

Mester Sikhi vendte seg mot munken Abhibhu og sa:

‘De ble sinte og irriterte over at en munk ga dem undervisning. Kanskje du skulle gi dem noe mer å tenke på?’

‘Det skal jeg, Mester,’ svarte Abhibhu. Dermed fortsatte han å gi undervisning i læren. Noen ganger lot han hele kroppen være synlig, andre ganger lot han hele kroppen bli usynlig. Noen ganger lot han overkroppen være synlig mens underkroppen ble usynlig, og noen ganger lot han underkroppen være synlig mens overkroppen ble usynlig. Brahma og alle følgesvennene hans ble slått av forundring og sa:

‘Forbløffende! Denne munken har sannelig store og forunderlige krefter!’

Da sa munken Abhibhu til Mester Sikhi:

‘Jeg kan gjøre mine ord hørt i alle de tusen verdenssystemene her i brahma-verdenen med en stemme som om jeg talte i munkeforsamlingen, Mester.’

‘Så gjør det, brahman.’

‘Ja vel, Mester,’ svarte Abhibhu, og uttalte disse versene mens han sto der i brahmaverdenen:

‘Kom igjen! Ta fatt!
Slutt dere til den oppvåknedes budskap!
Rist dødens hær av dere, slik elefanten
fillerister ei stråhytte!

Den som praktiserer iherdig
denne læren og treningsdisiplinen,
legger fødselenes kretsløp bak seg
og skal gjøre ende på all lidelse!’

Da arahanten, den fullkomment oppvåknede Mester Sikhi og munken Abhibhu på denne måten hadde gitt Brahma og hans følge noe å tenke på, forsvant de fra brahma-verdenen like raskt som en kraftig mann bøyer eller strekker ut armen, og kom til syne i Arunavati. Arahanten, den fullkomment oppvåknede Mester Sikhi, henvendte seg til munkene der og sa:

‘Kunne dere høre de versene Abhibhu uttalte mens han var i brahma-verdene, munker?’

‘Ja, Mester. Vi hørte dem.’

‘Og hvordan var de versene Abhibhu uttalte i brahma-verdenen, munker?’

‘De var slik, Mester:

‘Kom igjen! Ta fatt!
Slutt dere til den oppvåknedes budskap!
Rist dødens hær av dere, slik elefanten
fillerister ei stråhytte!

Den som praktiserer iherdig
denne læren og treningsdisiplinen,
legger fødselenes kretsløp bak seg
og skal gjøre ende på all lidelse!’

‘Det var bra, munker, det var bra! Dere hørte virkelig de versene Abhibhu uttalte mens han var i brahma-verdenen!’"

Slik talte Mesteren, og munkene gledet seg over Mesterens ord.