Tekster fordelt etter tema

Boken med vers

Samtaler med Brahma

6.2. Respekt

Slik har jeg hørt det:

En gang Mesteren var i Uruvela, satt han under geitepasserens mangotre ved bredden av elven Nerañjara i Uruvela. Mens han satt i ensom meditasjon, tenkte han:

"Det er ille å leve uten å ha noen å vise respekt og aktelse. Finnes det noen filosof eller brahman som jeg kan vise respekt og aktelse?"

Videre tenkte han:

"For at jeg skal kunne fullende min etikk bør jeg leve sammen med en filosof eller en brahman som jeg kan vise respekt og aktelse. Men i hele verden, med alle dens guder, djevler, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker, kan jeg ikke se noen annen filosof eller brahman med en mer fullkommen etikk enn meg selv, som jeg kan vise respekt og aktelse.

For at jeg skal kunne fullende min meditasjon bør jeg leve sammen med en filosof eller en brahman som jeg kan vise respekt og aktelse. Men i hele verden, med alle dens guder, djevler, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker, kan jeg ikke se noen annen filosof eller brahman med en mer fullkommen meditasjon enn meg selv, som jeg kan vise respekt og aktelse.

For at jeg skal kunne fullende min visdom bør jeg leve sammen med en filosof eller en brahman som jeg kan vise respekt og aktelse. Men i hele verden, med alle dens guder, djevler, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker, kan jeg ikke se noen annen filosof eller brahman med en mer fullkommen visdom enn meg selv, som jeg kan vise respekt og aktelse.

For at jeg skal kunne fullende min frigjøring bør jeg leve sammen med en filosof eller en brahman som jeg kan vise respekt og aktelse. Men i hele verden, med alle dens guder, djevler, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker, kan jeg ikke se noen annen filosof eller brahman med en mer fullkommen frigjøring enn meg selv, som jeg kan vise respekt og aktelse.

For at jeg skal kunne fullende min kunnskap og innsikt som fører til frigjøring bør jeg leve sammen med en filosof eller en brahman som jeg kan vise respekt og aktelse. Men i hele verden, med alle dens guder, djevler, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker, kan jeg ikke se noen annen filosof eller brahman med en mer fullkommen kunnskap og innsikt som fører til frigjøring enn meg selv, som jeg kan vise respekt og aktelse.

Enn om jeg skulle leve i respekt og aktelse for den sannheten som jeg selv har våknet opp til?"

Brahma Sahampati forsto hva Mesteren tenkte på, og like raskt som en kraftig mann bøyer eller strekker ut armen, forsvant han fra Brahmas verden og kom til syne foran Mesteren. Han ordnet kappen over den ene skulderen og hilste Mesteren ærbødig med løftede håndflater mot hverandre. Så sa han:

"Det er bra slik, Mester! Det er bra slik, du lykkelige! De arahantene som nådde full oppvåkning før i tiden, de Mestrene levde i respekt og aktelse for den sannheten som de selv har våknet opp til. De arahantene som kommer til å oppnå full oppvåkning i framtiden, de Mestrene kommer også leve i respekt og aktelse for den sannheten som de selv har våknet opp til. Og du som er en arahant som har nådd full oppvåkning nå i vår tid, du er også en Mester som bør leve i respekt og aktelse for den sannheten som du selv har våknet opp til."

Slik talte Brahma Sahampati, og han la til:

"Fortidens oppvåknede, framtidens oppvåknede
og han som i vår tid er oppvåknet –
de fordriver sorgen for mange.
Alle disse lever, levde og kommer til å leve
med respekt for den gode sannhet.
Dette ligger i de oppvåknedes natur.
Derfor bør den som ønsker det beste for seg selv,
ha respekt for de oppvåknedes lære og sannhet."