En gang da Mesteren var i Savatthi, var det en Brahma som fikk denne feilaktige ideen:

"Ingen filosof eller brahman kan komme hit."

Mesteren forsto hva Brahma tenkte på, og like raskt som en kraftig mann bøyer eller strekker ut armen, forsvant han fra Jetalunden og kom til syne i Brahmas himmel. Der ble han sittende i lotusstilling i lufta foran Brahma mens det strålte flammer ut fra kroppen hans.

Da begynte Moggallana den store å undres over hvor det var blitt av Mesteren. Med sitt skarpe og overmenneskelige blikk fikk han så øye på Mesteren, der han satt i lotusstilling i lufta foran Brahma mens det strålte flammer ut fra kroppen hans. Like raskt som en kraftig mann bøyer eller strekker ut armen, forsvant han fra Jetalunden og kom til syne i Brahmas himmel. Der ble han sittende i lufta øst for Brahma og litt lavere enn Mesteren, mens det strålte flammer ut fra kroppen hans.

Da begynte også Kassapa den store å undres over hvor det var blitt av Mesteren. Med sitt skarpe og overmenneskelige blikk fikk han så øye på Mesteren, der han satt i lotusstilling i lufta foran Brahma mens det strålte flammer ut fra kroppen hans. Like raskt som en kraftig mann bøyer eller strekker ut armen, forsvant han fra Jetalunden og kom til syne i Brahmas himmel. Der ble han sittende i lufta sør for Brahma og litt lavere enn Mesteren, mens det strålte flammer ut fra kroppen hans.

Da begynte også Kappina den store å undres over hvor det var blitt av Mesteren. Med sitt skarpe og overmenneskelige blikk fikk han så øye på Mesteren, der han satt i lotusstilling i lufta foran Brahma mens det strålte flammer ut fra kroppen hans. Like raskt som en kraftig mann bøyer eller strekker ut armen, forsvant han fra Jetalunden og kom til syne i Brahmas himmel. Der ble han sittende i lufta vest for Brahma og litt lavere enn Mesteren, mens det strålte flammer ut fra kroppen hans.

Da begynte også Anuruddha å undres over hvor det var blitt av Mesteren. Med sitt skarpe og overmenneskelige blikk fikk han så øye på Mesteren, der han satt i lotusstilling i lufta foran Brahma mens det strålte flammer ut fra kroppen hans. Like raskt som en kraftig mann bøyer eller strekker ut armen, forsvant han fra Jetalunden og kom til syne i Brahmas himmel. Der ble han sittende i lufta nord for Brahma og litt lavere enn Mesteren, mens det strålte flammer ut fra kroppen hans.

Så henvendte Moggallana den store seg til Brahma og sa:

"Mener du fortsatt det du mente tidligere, min venn?
Ser du den stråleglansen som nå skinner i din Brahma-verden?"

Brahma svarte:

"Jeg mener ikke lenger det jeg mente før, min herre.
Jeg ser den stråleglansen som nå skinner i min Brahma-verden.
Hvordan kan jeg nå si at jeg er evig og uforanderlig?"

Da Mesteren så at Brahma følte seg rystet, forsvant han fra Brahmas verden like raskt som en kraftig mann bøyer eller strekker ut armen, og kom til syne i Jetalunden. Brahma tilkalte en i følget sitt og sa til ham:

"Hør her! Gå bort til Moggallana den store og spør ham om andre av Mesterens elever har like sterke krefter som disse som er her nå!"

"Ja vel, min herre," svarte denne og gikk bort til Moggallana den store og stilte ham spørsmålet. Moggallana den store vendte seg mot Brahmas følgesvenner og sa:

"Det er mange av den oppvåknedes elever
som er arahanter med trefoldig kunnskap,
som har mektige krefter og kan lese andres tanker
og som har utslettet alle negative tendenser i sinnet."

Brahmas følgesvenn vendte tilbake til Brahma og gjentok verset, og Brahma gledet seg stort over det.