Tekster fordelt etter tema

Boken med vers

Samtaler med brahmaner

7.1. Dhanañjani

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren oppholdt seg ved Ekornforingsplassen i Bambuslunden i Rajagaha, var det en brahmankvinne ved navn Dhanañjani som hadde fått en dyp tiltro til Mesteren, hans lære og hans munkeorden, selv om hun selv tilhørte brahmanklanen Bharadvaja, som hadde høy status blant brahmanene. En dag da hun serverte familien mat, kom hun til å snuble, og hun utbrøt:

«Jeg tar tilflukt i Mesteren, arahanten, han som har oppnådd fullkommen oppvåkning!
Jeg tar tilflukt i Mesteren, arahanten, han som har oppnådd fullkommen oppvåkning!
Jeg tar tilflukt i Mesteren, arahanten, han som har oppnådd fullkommen oppvåkning!»

Da brahmanen Bharadvaja hørte dette, sa han:

«Her driver dette elendige kvinnfolket og lovpriser en eller annen ussel snauskalle av en filosof! Jeg skal nok vite å sette denne læremesteren på plass, kvinnfolk!»

«Jeg vet ikke noen i hele verden med alle dens med alle dens engler, demoner, guder, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker, som kan være i stand til å sette denne Mesteren, denne arahanten som har oppnådd fullkommen oppvåkning, på plass. Men gå og snakk med ham, du brahma, så får du se det selv!»

Dermed gikk brahmanen Bharadvaja og oppsøkte Mesteren. Han var både rasende og sint, men hilste likevel høflig på ham, pratet litt om løst og fast og satte seg ned hos ham. Så sa han:

«Hva må man fjerne for å leve lykkelig?
Hva må man fjerne for ikke å være trist?
Hvilken ting her i verden er det viktig
at man klarer å fjerne, Gotama?»

Mesteren svarte:

«Fjerner man alt sinne i seg selv,
så kan man leve lykkelig og ikke være trist.
De edle sier man bør fjerne alt sinne,
for det er søtt som honning på toppen,
men bittert som gift ved roten.
Fjerner man det, blir man ikke trist.»

Da Mesteren hadde sagt dette, sa Bharadvaja:

«Utmerket, Gotama, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart læren på mange måter, Gotama. Nå tar jeg tilflukt i deg, Gotama, i læren og i munkefellesskapet. La meg få utgang og opptak av deg, mester Gotama.»

Brahmanen Bharadvaja fikk utgang og opptak av Mesteren. Straks etter at han var blitt ordinert, trakk Bharadvaja seg tilbake i ensomhet og satte alle krefter inn, energisk og uten å nøle. Ikke lenge etter fullførte han den høyere trening, den som unge menn av god familie med rette forlater hjemmet og går ut i hjemløsheten for. Han innså selv og erkjente direkte: Nå oppstår det ikke noe nytt, treningsveien er vandret til ende, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.

Dette forsto han fullt ut, og tok konsekvensene av sin erkjennelse. Og nå var Bharadvaja en arahant.