Tekster fordelt etter tema

Boken med vers

Samtaler med brahmaner

7.10. Mange døtre

En gang da Mesteren var i Kosala, holdt han til i en skog der.

En brahman fra Bharadvaja-klanen hadde mistet fjorten okser, så han gikk og lette etter dem der i skogen. Han fikk se Mesteren sitte under et tre der med beina i kors, ryggen rak og oppmerksomheten festet på det emnet han hadde valgt seg. Han gikk bort til ham og sa:

«Denne munken kan nok være lykkelig.
For denne munken har ikke savnet
fjorten okser i ei hel uke nå!

Denne munken kan nok være lykkelig.
For denne munken har ikke en dårlig åker
der bare ett eller to skudd av sesamplanten kommer opp!

Denne munken kan nok være lykkelig.
For denne munken har ikke en tom låve
der musene danser lystig omkring!

Denne munken kan nok være lykkelig.
For denne munken har ikke ei seng
der utøy og kryp har svermet i sju måneder!

Denne munken kan nok være lykkelig.
For denne munken har ikke sju døtre
som er barnløse eller har bare én sønn!

Denne munken kan nok være lykkelig.
For denne munken er ikke plaget av utslett
som vekker ham med kriblende kløe!

Denne munken kan nok være lykkelig.
For han er ikke plaget av pengeinnkrevere
som vekker ham tidlig med krav om innbetaling!»

Mesteren svarte:

«Det stemmer at jeg er lykkelig, brahman.
For denne munken har ikke savnet
fjorten okser i ei hel uke nå!

Det stemmer at jeg er lykkelig, brahman.
For denne munken har ikke en dårlig åker
der bare ett eller to skudd av sesamplanten kommer opp!

Det stemmer at jeg er lykkelig, brahman.
For denne munken har ikke en tom låve
der musene danser lystig omkring!

Det stemmer at jeg er lykkelig, brahman.
For denne munken har ikke ei seng
der utøy og kryp har svermet i sju måneder!

Det stemmer at jeg er lykkelig, brahman.
For denne munken har ikke sju døtre
som er barnløse eller har bare én sønn!

Det stemmer at jeg er lykkelig, brahman.
For denne munken er ikke plaget av utslett
som vekker ham med kriblende kløe!

Det stemmer at jeg er lykkelig, brahman.
For han er ikke plaget av pengeinnkrevere
som vekker ham tidlig med krav om innbetaling!»

Da Mesteren hadde sagt dette, sa brahmanen fra Bharadvaja-klanen:

«Utmerket, Gotama, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart læren på mange måter, Gotama. Nå tar jeg tilflukt i deg, Gotama, i læren og i munkefellesskapet. La meg få utgang og opptak av deg, mester Gotama.»

Brahmanen Bharadvaja fikk utgang og opptak av Mesteren. Straks etter at han var blitt ordinert, trakk Bharadvaja seg tilbake i ensomhet og satte alle krefter inn, energisk og uten å nøle. Ikke lenge etter fullførte han den høyere trening, den som unge menn av god familie med rette forlater hjemmet og går ut i hjemløsheten for. Han innså selv og erkjente direkte: Nå oppstår det ikke noe nytt, treningsveien er vandret til ende, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår. Dette forsto han fullt ut, og tok konsekvensene av sin erkjennelse. Og nå var Bharadvaja en arahant.