En gang da Mesteren var i Savatthi, ble han grepet av sterke kramper. Han vendte seg mot Upavana, som var oppasseren hans da, og sa:

«Kan du skaffe meg noe varmt vann, Upavana?»

«Det skal jeg gjøre, Mester,» svarte han. Dermed tok han kappe og bolle og gikk til huset til brahmanen Devahita. Der ble han stående uten å si noe. Brahmanen fikk øye på ham og sa:

«Du står der uten å si noe, min herre,
med kappe og med glattraket hode.
Hva er det du vil? Hva er det du ønsker?
Hva har du kommet for å be meg om?»

Upavana svarte:

«Den vise og gode arahanten
lider av sterke kramper.
Hvis du har noe varmt vann,
så gi det til vismannen, brahman.

Jeg vil gjerne at det blir brakt
til ham som hedres av de hederlige,
som respekteres av de respektable,
og som æres av de ærverdige.»

Da lot brahmanen Devahita en tjener ta ei bærestang med varmt vann og en krukke sirup og ga dette til Upavana. Han tok med seg dette tilbake til Mesteren, badet ham i noe av det varme vannet og rørte ut sirupen i resten av vannet. Så ga han dette til Mesteren, og snart ga smertene seg.

Så gikk brahmanen Devahita bort til Mesteren, snakket høflig med ham en liten stund og satte seg ned hos ham. Så sa han:

«Hvor bør man gi gaver?
Hvor gir gavene størst frukter?
Hvordan får giveren mest igjen
for de ofringene han gir?»

Mesteren svarte:

«Den som kjenner sine tidligere oppholdssteder,
som ser både himmel og helvete,
men som også har gjort slutt på tilblivelse,
han er en vismann med dyp innsikt.

Til ham bør man gi gaver.
Der får gavene størst frukter.
Slik får giveren mest igjen
for de ofringene han gir.»

Da Mesteren hadde sagt dette, sa brahmanen Devahita til ham:

«Utmerket, Gotama, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart sannheten på mange måter, Gotama. Nå tar jeg tilflukt til deg, Gotama, til din lære og til munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Gotama, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever.»